onsdag 17. august 2011

Usj....


I denne ovnen, som var den som ble brukt da hytten ble bygget (av et hus min far rev ned for egen hånd da Bergen lufthavn Flesland ble anlagt), pleier jeg å plante ymse når sesongen starter. Det skal være noe høyt og noe lavt og noe hengende, det skal velle utover og nedover, og plantevalget varierer fra år til år. Ovnen er behandlet med Hammerite; de halofiles universalmiddel, og har nå stått ute året rundt i allslags vestlandsvær uten å ta nevneverdig skade.

Forrige året fikk jeg tak i en aldeles nyyydelig Nasturtium av den virkelig dyp røde sorten, slyngende og med dypt grønt bladverk. For årets sesong så jeg denne for meg velle ut av ovnen, og prøvde å finne den igjen. Da frøbestillingen gikk avgårde, hadde jeg haket av på en utgave jeg mente lignet, om ikke var helt den samme, og så for meg et hav av dyp fløyelsrød blomkarse gjennom hele sesongen og helt frem til jul. De er enkle å ha med å gjøre i oppveksten, puberteten er blomstrende, og vil man ha frø for neste sesong, byr ikke det på nevneverdige utfordringer heller. De er dekorative i salatene og smaker godt i tillegg.
Det som kom opp var noe helt annet enn jeg hadde tenkt meg. En såte av knall orange blomster. Jeg tror ikke jeg har sett en blomst så mettet av orange før, og jeg er ikke helt begeistret for den fargen uten at det er noe helt spesielt planten skal stå til. Ovnen med sitt brannhode har stått der til irritasjon gjennom sesongen, med et håp om at et par andre frø jeg kjørte ned i potten, bl.a. en terracottafarget utgave av Thunbergia Alata og en gul, ellevill blomkarse jeg her og nå ikke husker navnet, ville gjør inntrykket litt bedre. Thunbergiaen kom opp, men har ennå ikke blomstret; den gule - her navnløse - kom aldri opp.

Hver dag er planten blitt vannet, pusset på og stelt etter samvittighet, og har kvittert med rik blomstring. Hirrrrr....

Jeg liker den bare ikke, men jeg får meg ikke til å fjerne den heller. Det er tross alt en plante.

Jeg mener frøene het 'Empress of India' , uten at jeg skal banne på det, men - ved neste frøbestilling skal jeg prøve å holde hodet kaldt, studere teksten nøye og ikke la meg rive med av mitt eget bilde av hvordan det hele skal bli.

Det er ikke første gangen jeg gjør den feilen.... ;))

*********

7 kommentarer:

Tua sa...

He-he. Dette høres ut som et kjent fenomen :)

Berit sa...

Gjenkjennbart! :D
Mor mi orker ikke rive opp stygge, sjølspredde stemorsblomster (noen av blandingene kan bli aldeles grusomme), de SER på henne....

akoen sa...

Vell eg synest den var nydelig. Men så er eg då glad i slike farger.
Og ovnen var endå finere. ;)

Eira sa...

JEG syns fargen var aldeles praktfull! <3

Kirsten sa...

For en stilig ovn !
Det er nok "Princess of India" du tenker på....den er vakker :-)

Britt Åse sa...

Jautakk, du! Jeg har noen dvaske, aprikosfargede noen stående her og der i bedkantene i år. Fant en gammel pose med "fargeblanding" som jeg trøkka ned, og jaggu sa jeg blanding... De juger godt på de frøpakkene noen ganger!

Linnemi sa...

Vi får enes om at ovnen er flott, - alle andre kan få frø av den knallorange når som helst. :)
Oppi en diger potte med en clematis dukket det opp en sartgul utgave med en touch av rødt på. Jeg har aldri hatt en slik og fatter ikke hvor den er kommet fra. Men - nå er der et rikt fugleliv der ute, så.... :)