At some point

"At some point you have to realize 

that some people can stay in your heart,

but not in your life. " 

- og vi tar én til -

"Never allow someone 

to be your priority

while allowing yourself

to be their option."

Og med dette som basis kom det en hel del tanker som fra før har vært halvveis tenkt, halvveis uttalt, fullt ut følt på, men ikke gjort noe med. Når samvær med enkelte mennesker blir en belastning og man trenger hvile og  sortering av urolige tanker i etterkant, da er det ikke godt for så mye.  Når energien man har blir sugd unna på noen timer og søvn er beste alternativ i etterkant. Når man er generøs etter evne og mulighet, men opplever at regnvær blir en unnskyldning for mulig gjenytelse.

Da er det rimelig på tide å si at nok er nok, og begynne å ta hensyn til seg selv.

Årstidstradisjon ?

Det ser ut til at tiden rundt årsavslutning er tiden hvor det som ikke skal skje skjer. Etter gjentagne treff ser det nå ut til å bli en tradisjon, men det er en tradisjon jeg kan ha det greit uten, så dette må vi bare få snudd så fort som mulig.

Fruen fra Wales skulle komme på julebesøk 'hjem' til familien og nyttårsbesøk hos meg, men gikk i søvne, sloss mot et ikke ukjent vesen fra marerittverden, og endte opp med overarmsbrudd, dislokert skulder og litt til, ble tilslutt operert og det var den turen. 

Så var det min allehånde mors tur, som er litt for travel i forhold til kroppen, noe som endte i halvannen uke på sykehus og litt til. Mye til.

Både fruen fra Wales og min allehånde mor har gjort dette tidligere.
Sånn omtrent på samme tid.

Kan dere fordele det litt bedre, og aller helst holde dere unna denne årstiden? Dere sliter meg ut.  ;)

* * * * * * * * * * 

Kan jeg så nå ?

Bloggtørken tok meg i høst uten noen forklarlig grunn annet enn den generelle mørketidsstemning og det at man kan legge inn småkommentarer på Facebook, og det har egentlig vært nok for meg. Ikke overvettiges snakkesalig i mer enn korte snutter.  Men nå, nå når vi skal ringe inn det nye hageåret må jeg bare ytre noen ord, for jeg gleder meg så!

Jeg virkelig gleder meg til det kommende året! For det første har vi ikke fått den store kuldeperioden vi har hatt de siste to årene her vest, og jeg har tiltro til at våren atter skal komme. I fjor tvilte jeg sterkt til langt ut i mars/april. Jeg har løk å sette de første dagene, - kjøpt for null og nix på det lokale Plantasjeutsalg. Jeg tenkte å plante dem i krukker, sette dem under tak i min nye utestue, evt fordrive dem i årets nyanlagte planterom hvor det er kjølig og lyst. Det blir muligens det siste alternativet, for jeg er sulten på liv fra jorden. Drivhuset er uoppvarmet denne sesongen rett og slett fordi jeg forventet meg en kald og frostig vinter, men holder vinteren seg på normal vestlandsversjon, kan jeg kanskje starte tidlig der ute. Deilige utsikter!

Dessuten håper jeg - som vanlig - på den helt store sommeren, helt ulik de to foregående, hvor vi er blitt tint opp under vann og med kald vind som tilleggsytelse. I år skal det bli lange solperioder, - det skal regne om natten slik at jeg har tilstrekkelig vann i brønnen for alt som trenger det, og det skal være varmt og lite vind. Frøene ligger klare for sommerens blomsterhav, til glede for både meg og humlene som laget seg bol bak panelet. Jeg hadde ikke hjerte til å rense bort bolet, og hadde godsaker hengende rett utenfor slik at de hadde kortreist mat. ;) Det er så herlig å sitte ute og drømme med humlene summende rundt seg, og når det regnet og jeg satt inne og leste, kunne jeg høre summingen på innsiden også! Det ble mest innsidehumlesus...

Jeg har så mange planer!!!  Og jeg vil helst starte med en eneste gang! Og det skal jeg: tomatfrøene ligger klare og såjorden er plassert innendørs (og må ikke graves frem fra under en meter sne og tines på varmekablene), sårommet er klart så snart jeg tar meg fem minutter og henger opp lampen igjen. Sårommet er egentlig vaskerommet, så det blir trangt om plassen, men gjør da det noe?  ;))

Solen er 'snudd', julen er overstått og nyttår nesten likeså, 2011 skal snarest kastes ut med grønnsåpevannet og jeg er klar, så klar. Jeg har drivhus både i hjemme- og hyttehagen, - nå har jeg i tillegg utestue begge steder også, slik at planter som trenger litt mer skjermet plass får det uansett hvor vi måtte befinne oss. Priveligert. Og frø til det jeg ønsker skal gro kan jeg bestille overalt, og har allerede bestilt og mottatt, så hva venter jeg på ??  ;))

Så da avslutter jeg dette årets siste snutt med dagens sedvanlige bønn for året: "Om vi ikke blir flere, så la oss helst ikke bli færre."  God haging til alle som er innom, og spesielt til meg selv. Fordi jeg fortjener det. ;))

* * * * * * *

Av og til skulle jeg ønske meg -

- en stor, sterk kar i huset. En som kunne sette alle mine idéer ut i livet, bære materialer, lempe på stein, snekre  og hamre, mens jeg er kreativ  med tegneark, masse fargestifter og et glass vin til avkjøling.  Slik er det ikke, så da får man gjøre jobbene selv. Alle sammen.

Jeg er egentlig veldig glad i å bedrive slikt 'mannearbeide', - jeg kobler av fra hverdagen og får lage ting, små og store prosjekter som gir meg en deilig følelse av å ha utrettet noe man ser spor av. Oppvasken setter liksom ikke spor etter seg på samme måte...  ;-)


I fjor startet det med en vegg som måtte byttes, fortsatte med det som egentlig var meningen å lage, og fikk selvfølgelig oppfølging av et utekjøkken med 'utlagt' vann og de beste faciliteter for både rensing av fisk og lek med planter.

Og så bare ballet det på seg....  Men det har jeg erfaring for at det gjør. 
 
 Det var deilig med tak over terrassen, eller gapahuk som det ble pga en ellevill takvinkling, for regner gjør det og det passer aldri. Men - regnet her vest faller sjeldent rett ned. Det står liksom på, på en måte, så når regnet sto inn fra s/ø måtte jeg sitte på bordet for ikke å bli våt, så noe måtte jo gjøres. Så i år - atter en gang - avgårde til den lokale sag, kjøpe plank og utstyr, frakte i båt, bære opp, og så var jeg igang igjen.

 
Denne gangen tok jeg blanke takplater for å få mest mulig lys inn, for et lite drivhus så sitt snitt til å snike seg med utover i vår, og det står så flott der under tak, og jeg har verdens beste utsikt til alt som gror og koser seg der inne!  Jeg maler hvitt for også å bevare lyset, - det har vært grønt for å matche naturen siden jeg bygget terrassen for rundt en 12 år siden, men NÅ vil jeg ha det lyst.

Og når man først er i gang .... jeg har jo hammer og sag i hjemmehagen også... mener jeg.... så igår begynte jeg på en utestue der også .....

Hvem sier at man ikke kan ha to utestuer? Det regner jo både i den ene og den andre hagen omtrent like mye? Og vet du hva jeg gleder meg aller mest til, sånn utenom at planter kan klatre og henge og hva de vil? Jeg skal lage til klestørk under der, slik at jeg endelig kan få tørket klær ute og trekke på sengetøy som dufter av frisk luft og naturen rundt.

Jeg er så glad jeg har hammer og sag, og hadde jeg ikke valgt å være single, så ville jeg aldri få prøvd meg på slikt som dette!    :-)

* * * * * * * * * 

Da vekse te, du -

Jeg prøver å huske å ta bilder av planter & arrangementer når det er nyplantet, for uten bilder, glemmer jeg fort hvor små plantene var og hvor bart det var engang tidlig på sesongen. Og så minner det meg på til neste år hva som ikke skal plantes sammen til neste år, og at rabarbraen jeg reddet i vår trenger langt større potte og overvintring under tak, og at tomatene modner best i drivhuset så lenge sommerværet har tenkt å spille oss et puss... :)

* * * * * * *

Usj....

I denne ovnen, som var den som ble brukt da hytten ble bygget (av et hus min far rev ned for egen hånd da Bergen lufthavn Flesland ble anlagt), pleier jeg å plante ymse når sesongen starter. Det skal være noe høyt og noe lavt og noe hengende, det skal velle utover og nedover, og plantevalget varierer fra år til år. Ovnen er behandlet med Hammerite; de halofiles universalmiddel, og har nå stått ute året rundt i allslags vestlandsvær uten å ta nevneverdig skade.

Forrige året fikk jeg tak i en aldeles nyyydelig Nasturtium av den virkelig dyp røde sorten, slyngende og med dypt grønt bladverk. For årets sesong så jeg denne for meg velle ut av ovnen, og prøvde å finne den igjen. Da frøbestillingen gikk avgårde, hadde jeg haket av på en utgave jeg mente lignet, om ikke var helt den samme, og så for meg et hav av dyp fløyelsrød blomkarse gjennom hele sesongen og helt frem til jul. De er enkle å ha med å gjøre i oppveksten, puberteten er blomstrende, og vil man ha frø for neste sesong, byr ikke det på nevneverdige utfordringer heller. De er dekorative i salatene og smaker godt i tillegg.
Det som kom opp var noe helt annet enn jeg hadde tenkt meg. En såte av knall orange blomster. Jeg tror ikke jeg har sett en blomst så mettet av orange før, og jeg er ikke helt begeistret for den fargen uten at det er noe helt spesielt planten skal stå til. Ovnen med sitt brannhode har stått der til irritasjon gjennom sesongen, med et håp om at et par andre frø jeg kjørte ned i potten, bl.a. en terracottafarget utgave av Thunbergia Alata og en gul, ellevill blomkarse jeg her og nå ikke husker navnet, ville gjør inntrykket litt bedre. Thunbergiaen kom opp, men har ennå ikke blomstret; den gule - her navnløse - kom aldri opp.

Hver dag er planten blitt vannet, pusset på og stelt etter samvittighet, og har kvittert med rik blomstring. Hirrrrr....

Jeg liker den bare ikke, men jeg får meg ikke til å fjerne den heller. Det er tross alt en plante.

Jeg mener frøene het 'Empress of India' , uten at jeg skal banne på det, men - ved neste frøbestilling skal jeg prøve å holde hodet kaldt, studere teksten nøye og ikke la meg rive med av mitt eget bilde av hvordan det hele skal bli.

Det er ikke første gangen jeg gjør den feilen.... ;))

*********

Litt mer, takk ?

Igår ble den første krabben for sesongen tatt opp av teinen! Jeg satte ut teine med åte kvelden før da jeg kastet loss og fór på jobb, og da jeg kom tilbake litt over syv neste morgen, var det krøpet inn et solid eksemplar av en hannkrabbe. Han gikk rett i pannen. Etter noen timers søvn, bar det ned på svabergene for å fange middagen. Belønning etter fem kast? Se selv! :)

Rett i stekepannen, med avskjæret på kok til senere fiskesuppe, og videre til ventende middagsbord, litt lever, og tilbehør etter innfallsmetoden. Det er ikke tilbehøret som står i fokus når man drar fisken. ;)




Å kunne tilbringe denne årstiden slik, med tilgang på mat rett utenfor døren, er bare fantastisk. Måtte vi kunne ha det slik bestanding.

Takk for maten!

* * * * *