torsdag 11. juni 2015

Så rart ...

Idag dukker det opp et to år gammelt innlegg på profilen min på facebook. Sånn bare for å holde hjulene igang, interessen oppe og - ja - du vet.

Det er den statusen som forteller at Bella er død. Og dermed er tårepersen igang. Jaja. Man dør ikke av DET.
Førstefenderen. :)



Det ble en særdeles tung dag, som det alltid blir når slike familiemedlemmer takker for seg. Hun var 13 år gammel, sprek som en loppe, og gav inntrykk av at hun var villig til å strekke sin tilstedeværelse inn i evigheten.
Bella var den helt spesielle. Født opp i hendene mine av mor Tinken, med sønnen  - da 12 år - som jordmor, "on-line" for Lønnssjefa. Hun var litt engstelig av seg, og av typen som trigger beskytterinstinktet og man får melkespreng av. Høysensitiv bikkje. :)

Tusen gode minner.

Det tok meg et halvt år å komme ut av det verste savnet. Da måtte jeg bare krype til korset og invitere inn en annen hund, som fant meg via omveier. Det hjalp.
Men fremdeles trigges emosjonene av bilder. Påminnelser. Og slik skal det få lov å være. :)

* * * 


Ingen kommentarer: