tirsdag 9. mars 2010

Perlebelte til Osbunad

Min snille kollega Vibeke har latt meg prøve meg på perling, og det var utrolig kjekt arbeide og slettest ikke så vanskelig som jeg hadde innbilt meg. Det som var vanskelig var at jeg ble utstyrt med en bitteliten nål og en tråd som var bittelitt større enn øyet i nålen, og som drev meg til vannvidd hver gang tråden skulle skiftes. Og ikke bare meg, men Vibeke også, som perler på brystduk. Løsningen ble ny og anbefalt tråd, litt stivere og som uten problemer gikk inn på en av mine egne mindre nåler, som var såpass liten at den også gikk gjennom perlene. Problem løst og alt er fryd og gammen! :-)

Men det tar tid, denne perlingen. Jeg broderer selv bringklut og belte til en Fanabunad, men det er korssting og når man først finner takten, går det kjapt. Perling derimot.... Det minner meg forresten om min allehånde mor som i sin tid laget bunad til min konfirmasjon. Hun hadde god tid på seg og jeg ser henne for meg sitte i hagen i solen sommeren før med et utvalg perler på bordet, avslappet stemning. Så kommer den håpefulle og forteller at hun på eget initiativ har fremskyndet konfirmasjonen et halvt år fordi bestevenninnen hadde gjort det, så - surprise! - jeg skal konfirmeres før jul! Jeg har fått høre det siden. ;-)

Takk for lånet, Vibeke, og takk for at du turde la meg prøve meg på flotte beltet ditt ! Ferdig om to sekunder...

1 kommentar:

E sa...

Bilde av korsstingsFanabringkluten? ;)
*vil ha Fanabunad også*