fredag 11. september 2009

Til minne om Tinka



Tinka sovnet stille inn idag, 12 år gammel, sprek som en loppe, men syk. Vi kunne hatt henne lenger ved hjelp av smertestillende medikamenter, men vi valgte å la henne gå nå. Jeg vet ikke hva som er mest egoistisk.

Hun kom til oss da hun var halvannet år, omplassert, men hadde hatt det godt. En spretten jente, full i fant og glede, og ble den andre hunden jeg har hatt som virkelig smilte.

Hun har aldri likt å gå i bånd, og jeg tror hun har hatt sine lykkeligste stunder i fri dressur på hytten, hvor bånd ble lagt igjen på fastlandet og hun kunne gå og gjøre som hun ville. Ligge i lyngen, hoppe på sjøen fra kaien - eller fra båten for den saks skyld - , helst bade og svømme hele året. Ikke nødvendigvis komme når hun ble ropt inn for kvelden, og har hatt sine overnattinger på benken utenfor inngangsdøren. Fyr på peisen om kvelden, en bok i hjørnet av

sofaen, og én hund på hver side av meg. Tillat på hytten.

Vi har én hund til. Datteren hennes på ni år. 'Valpen' har aldri vasket seg selv: Bella har ålt seg tett inntil Tinka og blitt vasket daglig. Jeg lurer på hvordan det går nå. Hun går rundt og leter etter moren nå, piper og vil ut og sjekke. Og det er liten hjelp i meg, - jeg sitter her og griner, - klapper henne og prøver å snakke til henne i optimistiske vendinger.

Asken får vi om noen uker, og etter forslag fra min sønn, som er oppvokst med Tinka og var jordmor for henne da ni valper kom ploppende, skal vi spre asken hennes på øyen hvor hun trivdes best.

Hun har fulgt i hælene på oss i over ti år og vi kommer til å savne henne noe innmari. Vi har mange, mange flotte minner, både i hjertet, på netthinnen og på bilder. Men slik er det å ha dyr som familiemedlemmer; - de er dessverre ikke med oss så lenge som vi skulle ønske.

Kjæreste Tinkemoren.

* * * * *

13 kommentarer:

Villrose sa...

Så leit å høre!

Miamaria sa...

Så trist! Sender en stooor klem!

nefertiti sa...

Så trist. Stor klem til deg.

orchis sa...

Så sørgelig og vondt! Klem til deg.

Mariann sa...

Skjønner at dette er en trist dag. Kanskje det kan være en liten trøst at hun har levd et godt hundeliv hos deg. Sender mange klemmer.

Røsslyng sa...

Stor klemmm til deg! selv om det hjelper så lite i en sådan stund...

hildegoghagen sa...

Klemmer til deg, jeg vet hvordan du har det. Det er nå halvannet år siden vi måtte avlive vår kjære Bertil. Dyr blir familiemedlemmer, ingen tvil om det.

Linnemi sa...

Takk, takk for gode ord. Tinka har gått i hælene på meg i alle de år, og nå er det så stille her. Bella går og leter og skjønner ikke så mye, antar jeg.
Det går seg nok til, men idag er det ingen kjekk dag.

Mariann S sa...

Kor trist. Stor varm klem til deg.

Elsa sa...

Jeg vet akkurat hvordan du har det.
Sender deg en stor trøsteklem.

krepsemor sa...

Føler med deg, Tinkabell! Sånt er fryktelig vondt, og tar tid!
God klem fra meg!

Anita sa...

Hunder sørger som oss, men det kommer lysere dager. Heldigvis.
Tinka må ha hatt det beste hundelivet noen kan ha. Tenk så heldig både hun og dere har vært. :)

Line Cathrin sa...

Stor stor klem.