søndag 27. september 2009

Normalitet

Dengang psykologi gikk inn i fagkretsen, og man satt der og svettet før eksamen, leste om alle psykologiske forstyrrelser med innfall, utfall og bortfall, husker jeg at jeg savnet kapittelet om Normalitet.

Hva er egentlig Normalitet? Iflg.Caplex' definisjon blant annet: normal (av lat. normalis, til norma, målestokk, rettesnor). — 1. Alminnelig, vanlig; som gjelder for de fleste, i de fleste tilfeller. Om personer: som er i besittelse av sine fulle åndsevner; som ikke avviker fra flertallet

Fint. Hvor får vi informasjon om dette alminnelige, vanlige fra? Blant annet gjennom observasjoner og tilbakemeldinger fra omgivelser opp gjennom livets faser, - vi blir knadd og formet på godt og vondt, og er vi heldige kommer vi ut av det hele noenlunde i vater og med tilstrekkelig mengde erfaring og selvtillit. Med håp om at det holder.

Det rykker litt i både selvtillit og vatring på denne adressen innimellom, kanskje spesielt i disse våte og stadig mørkere innetider, hvor en del av den daglige "input" kommer via media.

I følge et par tv-kanaler har jeg forstått at jeg er håpløst umoderne når det gjelder møblering og dekorasjon både av meg selv og hjemmet mitt, - her trengs både botox og ikke minst design; maten jeg lager er for tradisjonell og tar for lang tid; jeg har ikke de rette kontaktene for å få frem mitt fulle potensiale; ikke har jeg skjønt at det må skrives artikler og lages tv-program for å unngå å bli gjeldsslave; ikke har jeg forstått at vennlighet og omtanke er blitt byttet ut med vold og aggresjon; - og gi for guds skyld ikke uttrykk for at du har det ille innimellom! Jeg har tilbud om det meste og - av noen påstått - det beste.

Hva skal media, advokater, frisører, psykologer og en del andre leve av om min utdaterte verden skulle gjelde? Jeg, som foretrekker ro og fred i egen stue fremfor uteliv av ymse slag; som liker kjøttkaker og hjemmelaget saft, har rynker og grånende hår, utvidet livmål og brystvorter nederst; ikke er festlig og smilende til alle tider, - som hyler av sorg og frustrasjon innimellom, og ei heller er nysminket og klar for - tilfredsstillelse.

For Jan T. og Mrs Anka og en del andres "livsvisdom" er ikke gjeldende for de fleste, og vi er likevel og fremdeles såre normale.

* * * * *

10 kommentarer:

Unknown sa...

Du har så rett så rett, jeg føler meg som en fortidslevning hele tiden. :D
Hva var det Sigrid Undset skrev, "jeg har bodd i dette landet i tusen år".

Originalitet er noe meget sjeldent i vårt konforme samfunn. Ungdommene er sårbare og veldig ensporede - som de skal være i den alderen, da er det greit at de både ser og opplever at verden er mer sammensatt enn Jan Th. og fru Anka. (PS: har du lagt merke til de falske tennene deres - porselenskroner eller noe)

Anonym sa...

Det er bare så himla trist at det er de ytterliggående meningene som får oppmerksomheten - ikke alle vi som er mer eller mindre "normale".

Britt Åse sa...

Amen, flotte damen!

Randines hageblogg sa...

Utdatert er også jeg og har bestemt meg for ikke å la meg påvirke (men indirekte blir vi).
Mine "gamle" møbler og mitt kjøkken fra 1950, jeg mangler også et "pyntegen" og interesse for interiør.
Tror stadig vekk at det bare er amerikanske kvinner som barberer leggene.

Som deg vil jeg også bare ha fred fra andres meninger og synspunkter. Det er vanskelig så lenge vi lar oss påvirke.

Hva jeg synes om Jan Thomas skal jeg ikke si noe om, men han lever nok godt på sine meninger og han om det.

La oss leve vårt eget liv med alle våre "feil" og "skavanger" og spise vår kjøttkaker som det passer oss.

Bra innlegg du hadde skrevet!

Røsslyng sa...

Stjerne i boken til deg for supert innlegg! :)
Jeg synes det er fryktelig leit at alle oss som ikke streber etter å være slik som "idealet" fremstilles i diverse media føler oss helt avleggs...

Kirsitns bakgårdshage sa...

Jeg er avleggs og stolt av det! I alle fall hvis definisjonen på avleggs er å ikke følge moten med mindre du tilfeldigvis liker den (hvilket skjer maks en gang hvert jubelår...) og å være miljøvennlig ved å bruke gamle, arvete møbler til de blir utslitt i stedet for å kjøpe det nyeste nye bare for å være moderne. Oppussing tar dessuten altfor mye tid til at jeg gidder å gjøre det oftere enn absolutt nødvendig (og knapt da engang).

Marit sa...

Virkelig bra innlegg du har skrevet. Jeg fatter ikke hvorfor sånne skruller (unnskyld utrykket) som fru Anka får så mye spalteplass. Men de som trives i rampelyset får bare være der, bare jeg slipper ;-)Jeg trives best i min anonyme normale verden!

Elsa sa...

Så godt det var å lese dette innlegget. Jeg føler meg ofte utgått på dato, har liten selvfølelse og synes alle andre har så mye spennende å bidra med. Men jeg føler meg da helt normal og trives stort sett med tilværelsen som den er:-)

orchis sa...

Amen, flotte damen, fra meg også!

Som divergent og avleggs på både det ene og det andre området, og med årelang kamp for å våge å ta plass i verden, lindrer det å lese dine kloke ord. Mye tid av mange liv forbrukes til å finne egenverdi og selvrespekt, fordi de ikke klarer å stasjonere seg i samfunnets godkjente former, roller og båser. Mange kommer aldri så langt at de klarer å verdsette seg selv. Og noen av dem blir bare borte. Sørgelig! "Det är synd om människorna", skrev Strindberg. Jeg er enig.

Linnemi sa...

Du store, for en respons! Tusen takk! :-) Og så så godt å høre og få bekreftet at jeg ikke er alene om tankene. Jeg vet jo det, men likevel godt å se disse tilbakemeldingene. Tusen takk, alle sammen.