Igår under kveldsnyttsendingen ser jeg i øyekroken noe på gulvet som ikke hører til der.
Jeg vet på en måte hva som kan forventes å være på gulvet: hundehår, kvister fra hundepels, noe fra et lavtliggende lende som er falt eller nappet ned på gulvet av hundene, men dette passet ikke inn i oversikten.
På med nærsyntbrillene med dillemanter fra Nillé : en brunsnegle . . . i jevnt sîg.
Den hadde retning mot stuedøren og ut, men likevel.
Det var ikke så lenge siden hundene og jeg kom inn igjen etter kveldslufting, og mest sannsynlig har den fått lift med en hundepote. Håper jeg.
Den burde vært avbildet og dokumentert, men jeg kjente geipen snerpe seg og nyvene dypne, grep noe toalettpapir og hev den i do.
Den burde kanskje ikke vært kastet i do.
Den kommer kanskje opp igjen.
De overlever jo det meste.
* * * * *
11 kommentarer:
iiik!! De er bare såååå ekle! Når de kommer innomhus får jeg også helt fnatt, det hender nemlig at de følger med inn i kattens langhårete pels.
Innomhus??? Nå ble jeg skremt! Og vi har katt... og litt maur på parketten, det holder det.
Helledussen - går DET an?
Godt du oppdaget den og jeg må bare si at jeg hadde nok gjort som du og kastet den i do?
Jeg tror ikke den kommer seg opp derifra igjen.
Ha en fin helg
Kram Gunilla i Singapore
Brrrrr... Jeg har ikke mye lyst på brunsnegle i stueplantene. :(
Fy flate så ekkelt! Inni huset!!! Æsj!
ÆÆÆk, jeg kjenner det skvises mellom tærne. Yuk...
Og jeg er bare så utrolig takknemlig for at det her ikke er brunsnegl...
æsj, så ekkelt. Er det ingen ende for hvor de dukker op? hehe
Er det mulig?!? Her er det så høyt over havet at vi heldigvis ikke har slikt...
De aner ikke hvor grensene går disse slimete krypene!!!Tror ikke jeg hadde husket å ta bilde før jeg ble kvitt den heller:-))
Legg inn en kommentar