40. Helst 50.

Det ble noen fantastiske påskedager her i distriktet, med sol og varme og 'altogdet'. Værmeldingen ble nøye fulgt i dagene forut og siden vi er såpass uti sesongen og solen kan komme til å ta, ble jeg nokså bestemt ledet til apotekets solkremutvalg av apotekeren, da jeg egentlig skulle ha tannpasta.

Solkrem er noe som står på en hylle utenfor hyttedøren, godt oppunder taket, slik at på sommeren blir de kokt og på vinteren fryser de ned. Felles for dem alle er at gjennomsnittsalderen er rundt 10 år og at faktor er under 8. Disse brukes når det er behov, d.v.s. relativt sjelden, for hva er egentlig behov for solkrem?

Behovet mitt oppstår

a) hvis det er første dag i langvarig vårsol med sjøblink: jeg kan strekke meg til en 4'er. Ett strøk.
b) hvis det er midt i sesongen, alt etter som graden av underlag: den gamle 6'eren holder seg godt. Ett strøk, kanskje to om oppholdet strekker seg over mer enn 4 timer.
c) hvis det er sent på sesongen - og vi snakker om sommersesong - : En 2'er er helt greit, men det er kun fordi jeg ikke hadde mer fuktighetskrem igjen til ansiktet samme morgen.

Apotekerens mening om behov er helt annerledes. Jeg burde bruke faktor 40 i alle fall. Helst 50 om jeg skulle i fjellet eller på sjøen. Oppskriften min med vennlig tilnærming til solstrålene, sjelden sitte direkte i solen, alternativt jobbe i skiftet mellom sol og skygge (med enkelte uhell) og dermed bygge opp et underlag, er noe av det verste hun har hørt på lenge. Hun snakket seg varm om UVA og UVB og lærhud og ozonlag og rynker og hudkreft og annen fandenskap. Og det måtte smøres om hver time om man skulle være sikker på den beste effekt. Og dette gjelder også på overskyete dager og også innendørs, for UVA'en eller UVB'en går tvers igjennom både skyer og vindusglass. Jeg ble rent skvetten og kjøpte med meg en liten tube av styrke 15. Sånn for sikkerhets skyld.

Styrke 15 ble påsmurt første dag, selv om jeg befant meg vekselvis i sol og skygge, og her oppdaget jeg første brøler: solkremen var kun ment for bruk i ansiktet. Gode råd er dyre, ettersom påsken opprant med varme grader i sonen rundt tyve og klærne fôr av og ble erstattet med vinterblek hud i fri utfoldelse både her og der. Men apotekerens tale hadde satt spor og samlingen min av de gode gamle ble kun skult på, og jeg smurte meg videre nedover med min styrke 15 og håpet på det beste.

Da kvelden kom var jeg like blek som før, samt både kald og med en veldig pussig, lett lammende, følelse i huden. Vanligvis er mine røde kinn blitt rødere i alle fall etter en dags jobbing og pent vær, og huden kjennes varm og god og oppladet.

Soldag to: styrke 15 ble satt til side til fordel for fuktighetskrem i ansiktet og styrke 4 på utsatte steder, og da kvelden kom følte jeg meg sunn og frisk og lett farget.

Hva ER det med denne krisemaksimeringen av solens virkninger. Vi har forskjellige hudtyper, forskjellige måter å forholde oss til sol på, og skulle jeg ligge på en strand - gud forby! - i 10 timer, ville jeg både smurt meg og smurt meg annerledes enn jeg gjør her nord på en vårdag.
Huden vår tar opp D-vitamin fra sollyset, - et vitamin vi her nord trenger for resten av året. Fornuftig soling motvirker hudskader, men så var det å definere 'fornuft' for den menige.
Når selv en vanlig fuktighetskrem med respekt for seg selv i alle fall inneholder solfaktor 15 og det er midtvinters, de fleste beveger seg et par minutter mellom hus og bil og i friluft, hva er tanken bak da?

Men det kan vel tilsettes vitamin D i tannpasta, tenker jeg, så er det vinn-vinn situasjon for - skal vi gjette hvem? ;))


* * * * * * * *