tirsdag 9. november 2010

Metning. Deilig metning.


Nå tror jeg at sesongen er over for i år.
Ikke hagesesongen, jo - forresten - den óg, men jeg mente hyttesesongen.
Saltvannshagesesongen.
Ikke for det - enkelte saker og ting ser ut til å blomstre på pur trass og nekter å være tro mot kalenderen. Akkurat som meg. Litt.

Det har vært en fantastisk sesong i havgapet i år. Graden av benyttelse og utnyttelse har aldri vært så høy mellom vår og høst så langt tilbake jeg kan huske, og stedets fred og ensomhet har gitt meg en fantastisk ro i sjel, sinn og kropp. Jeg har fått utrettet mye og planlagt ennå mer, og er så tilfreds som en 'smørøskja'.

Idag gikk siste turen utover. Tror jeg. For jeg sa vel det samme for noen uker siden da jeg tappet vann og boltet dører både her og der.
Gradene kryper nedover, høst- og vintervær kan være svært lite gjestmildt i området, men idag var både helse og vær på min side: stille klarvær og minus 4. Ull innerst og så videre utover til jeg følte meg som en barnehageunge, og Bella og jeg var klare for vinterlig sjøliv. Båten nedrimet, motoren gretten og med behov for godsnakking, og skarv, ærfugl, hegre og måse kjakset seg på trygg avstand. Båten går fort og med kuldegrader bet det godt fra seg på nese og i kinn. Sjøen er utrolig klar nå og den marine hage ser helt fantastisk ut.

Jeg har latt minidrivhuset stå ute under tak som et forsøk. Enten er det der til neste vår eller så har stormen tatt det, men foreløpig blomstrer det hyggelig på nederste hylle. Fuktighet dras fra luften, men det kommer ikke sol der lenger...

Nicotianaen så ut til å presse frem sine siste blomster, hydrangeaen like så, mens en hengepellis sto fornøyd og smilte og så ut til å være struttende klar for en ny runde.

Dahliaknollene står uttørket innendørs, og det samme gjør Agapanthus'en. Forsøksvis. Det kan gå. Og gjør det ikke det, så kommer det nok en ny i hus til neste år, men vinteropplaget blir annerledes.

I solkroken ved inngangsdøren viste gradestokken 21 grader, mens på baksiden hang det istapper og temp'en lå på minus 4,5. Jeg foretrekker solkrokens temperatur, selv om solen sto rett på termometeret. ;) Inne var det 0 grader... Uten strøm blir det kjapt kjølig på denne årstiden. Også en grunn til at stedet ikke brukes hele året, som igjen gir grunn til ellevill glede når våren titter frem. :))

En solseng var blåst overende, og hulrom som fanger nedbør var bunnfrosset. Lyng og mose med rimfrost, og jeg fikk et flott bilde av modne tyttebær med frost i barten. Veldig nakent uten frodig vegetasjon, og veldig vakkert med sol fra lav vinkel. Sjørefleksen glitrer på veggene.
På kjøkkenet fant jeg et overmodent nøste hvitløk med grønne spirer, og plantet feddene ut i ventebedet, med håp om at det kanskje blir noen spirer til våren. :)










Vi får nå se.
Kanskje får jeg meg flere turer før båten sner ned.
Kanskje Pellissen fremdeles blomstrer ved vintersolverv. ;)

* * * * * * *

2 kommentarer:

Berit sa...

Høres ut som en tur som ga ro i sjela og frost i barten. Nydelig skildring!

Linnemi sa...

Takk skal du ha, Berit. :)