Når øyen, med hytten og paradiset mitt, ikke er å nå gjennom høststormer og vinterkulde, danner det seg noen fantasibilder med worst case scenario. I tillegg til de forventede fresende naturkreftenes lek med natur og bygningsmasse, fikk vi i vinter også all sne og kulde for de siste ti år på én gang, og vanncisternen min var ikke tappet ned.... En ny vil koste rundt ti tusen, og transport ut dit er en utfordring, så....
Sist helg transporterte Lønnssjefa meg ut i sin større båt slik at jeg kunne få visshet og eventuell ro i sjelen. Kai og naust har fått kjørt seg grundig; deler av kaien er borte, noen vannbord må skiftes, taket spikres og dører og vindu trenger beis. Sjøen har gått høyt, for det var vasket ut i 3-4 meters høyde over havet. Men ilen har holdt! :-)
Floradelen har klart seg bra: ingen større skader verken av frost eller vind. Rosene er i live, og det blomstret allerede i fjorårets potte med stemor! En pitte liten blå knopp i farta. Magnolia'en står med knoppantydninger. For å nevne noe.
Vinden har flyttet på flyttbare ting, men ikke mer enn normalt er, hytten er hel og uvanlig tørr, så utfyringen skal ikke ta lange tiden, og ingen mus har vært innendørs.
Men - så var det vanncisternen, da. Noen dype pust og så får man la det stå til. Den sto i alle fall på samme sted og i ett stykke. Lover godt.... Nærmere inspeksjon viste trekvart full av vann, ingen synlige frostskader, kun en ødelagt pakning som dryppet villig.
Noe og Noen holder sin hånd over det stedet, - det er jeg overbevist om - , og det skal de ha stor takk for!
* * * * *
1 kommentar:
Å, så deilig! Håper du får rydda opp i det ødelagte uten altfor store anstrengelser for deg og lommeboka, og så er det bare å kose seg med våren. :)
Legg inn en kommentar