søndag 15. november 2009

Teaterets emosjoner

Fredag kveld tok jeg en tur til teateret - DnS - for å nyte stykket Samtaler med mamma av Santiago Carlos Oves, spilt av Kirsten Hofseth og Gard Skagestad.

Oppsetningen er bl.a. presentert som morsom komedie, noe jeg ikke opplevde det som, men et nært møte mellom mor og sønn; et møte som ikke helt går etter planen, men som utvikler seg til visdom for begge parter. Et rolig, nært og varmende stykke.

Lille Scene er virkelig liten og intim. Jeg vet ikke hvor mange tilskuere rommet tar, men forreste rekke sitter ikke mer enn noen meter fra skuespillerne. Tett, nært og med spesielle krav til både skuespillet og skuespillerne, noe de to klarte til fulle. Jeg har en tendens til å leve meg inn i scenene og satte meg bevisst ikke på første rad, ellers hadde jeg vel blandet meg inn i samtalen. Jeg fikk trent både smilebåndene og tårekanalene, noe som gjør meg litt forvirret når stykket til slutt er over og jeg skal forholde meg til nåtid. ;-)

Men presentasjonen av stykket og min opplevelse av det stemte ikke helt overens, slik at når enkelte tilskuere brølte ut i latter, kvapp jeg og skjønte ikke hvordan de kunne le så voldsomt. Vemodig morsomt, men latterbrøl som respons?

Kjøre hjem, ingen radio og musikk på til å fjerne stemningen, tenne i peisen og 'femti' stearinlys, nyte vin og mat og tenke etter. Én ting hadde presentasjonen rett i: "Nesten uansett alder og livssituasjon, vil vi alle kunne speile oss i elementer fra fortellingen..."

* * *

2 kommentarer:

Anita sa...

Lurt å la stemningen ligge i etter en slik forestilling.

Latterbrøl kan man styre seg for på intimteater. Slikt er mer for farsen - feks "Panikk i kulissen" som vi så på Oslo Nye for en halv mannsalder siden. Overspill og gags, men formen kledde det.

Røsslyng sa...

Heisann!
Det ligger en liten award til deg i hagebloggen min
Ha en finfin uke videre! :)