De milde Hager ved Havet

Årstidstradisjon ?

2012-01-06T11:25:00.001+01:00

Det ser ut til at tiden rundt årsavslutning er tiden hvor det som ikke skal skje skjer. Etter gjentagne treff ser det nå ut til å bli en tradisjon, men det er en tradisjon jeg kan ha det greit uten, så dette må vi bare få snudd så fort som mulig.

Fruen fra Wales skulle komme på julebesøk 'hjem' til familien og nyttårsbesøk hos meg, men gikk i søvne, sloss mot et ikke ukjent vesen fra marerittverden, og endte opp med overarmsbrudd, dislokert skulder og litt til, ble tilslutt operert og det var den turen.

Så var det min allehånde mors tur, som er litt for travel i forhold til kroppen, noe som endte i halvannen uke på sykehus og litt til. Mye til.

Både fruen fra Wales og min allehånde mor har gjort dette tidligere.
Sånn omtrent på samme tid.

Kan dere fordele det litt bedre, og aller helst holde dere unna denne årstiden? Dere sliter meg ut. ;)

* * * * * * * * * *

Kan jeg så nå ?

2011-12-31T16:00:00.000+01:00

Bloggtørken tok meg i høst uten noen forklarlig grunn annet enn den generelle mørketidsstemning og det at man kan legge inn småkommentarer på Facebook, og det har egentlig vært nok for meg. Ikke overvettiges snakkesalig i mer enn korte snutter. Men nå, nå når vi skal ringe inn det nye hageåret må jeg bare ytre noen ord, for jeg gleder meg så!

Jeg virkelig gleder meg til det kommende året! For det første har vi ikke fått den store kuldeperioden vi har hatt de siste to årene her vest, og jeg har tiltro til at våren atter skal komme. I fjor tvilte jeg sterkt til langt ut i mars/april. Jeg har løk å sette de første dagene, - kjøpt for null og nix på det lokale Plantasjeutsalg. Jeg tenkte å plante dem i krukker, sette dem under tak i min nye utestue, evt fordrive dem i årets nyanlagte planterom hvor det er kjølig og lyst. Det blir muligens det siste alternativet, for jeg er sulten på liv fra jorden. Drivhuset er uoppvarmet denne sesongen rett og slett fordi jeg forventet meg en kald og frostig vinter, men holder vinteren seg på normal vestlandsversjon, kan jeg kanskje starte tidlig der ute. Deilige utsikter!

Dessuten håper jeg - som vanlig - på den helt store sommeren, helt ulik de to foregående, hvor vi er blitt tint opp under vann og med kald vind som tilleggsytelse. I år skal det bli lange solperioder, - det skal regne om natten slik at jeg har tilstrekkelig vann i brønnen for alt som trenger det, og det skal være varmt og lite vind. Frøene ligger klare for sommerens blomsterhav, til glede for både meg og humlene som laget seg bol bak panelet. Jeg hadde ikke hjerte til å rense bort bolet, og hadde godsaker hengende rett utenfor slik at de hadde kortreist mat. ;) Det er så herlig å sitte ute og drømme med humlene summende rundt seg, og når det regnet og jeg satt inne og leste, kunne jeg høre summingen på innsiden også! Det ble mest innsidehumlesus...

Jeg har så mange planer!!! Og jeg vil helst starte med en eneste gang! Og det skal jeg: tomatfrøene ligger klare og såjorden er plassert innendørs (og må ikke graves frem fra under en meter sne og tines på varmekablene), sårommet er klart så snart jeg tar meg fem minutter og henger opp lampen igjen. Sårommet er egentlig vaskerommet, så det blir trangt om plassen, men gjør da det noe? ;))

Solen er 'snudd', julen er overstått og nyttår nesten likeså, 2011 skal snarest kastes ut med grønnsåpevannet og jeg er klar, så klar. Jeg har drivhus både i hjemme- og hyttehagen, - nå har jeg i tillegg utestue begge steder også, slik at planter som trenger litt mer skjermet plass får det uansett hvor vi måtte befinne oss. Priveligert. Og frø til det jeg ønsker skal gro kan jeg bestille overalt, og har allerede bestilt og mottatt, så hva venter jeg på ?? ;))

Så da avslutter jeg dette årets siste snutt med dagens sedvanlige bønn for året: "Om vi ikke blir flere, så la oss helst ikke bli færre." God haging til alle som er innom, og spesielt til meg selv. Fordi jeg fortjener det. ;))

* * * * * * *

Av og til skulle jeg ønske meg -

2011-09-11T14:09:00.001+02:00

- en stor, sterk kar i huset. En som kunne sette alle mine idéer ut i livet, bære materialer, lempe på stein, snekre og hamre, mens jeg er kreativ med tegneark, masse fargestifter og et glass vin til avkjøling. Slik er det ikke, så da får man gjøre jobbene selv. Alle sammen.

Jeg er egentlig veldig glad i å bedrive slikt 'mannearbeide', - jeg kobler av fra hverdagen og får lage ting, små og store prosjekter som gir meg en deilig følelse av å ha utrettet noe man ser spor av. Oppvasken setter liksom ikke spor etter seg på samme måte... ;-)

I fjor startet det med en vegg som måtte byttes, fortsatte med det som egentlig var meningen å lage, og fikk selvfølgelig oppfølging av et utekjøkken med 'utlagt' vann og de beste faciliteter for både rensing av fisk og lek med planter.

Og så bare ballet det på seg.... Men det har jeg erfaring for at det gjør.

Det var deilig med tak over terrassen, eller gapahuk som det ble pga en ellevill takvinkling, for regner gjør det og det passer aldri. Men - regnet her vest faller sjeldent rett ned. Det står liksom på, på en måte, så når regnet sto inn fra s/ø måtte jeg sitte på bordet for ikke å bli våt, så noe måtte jo gjøres. Så i år - atter en gang - avgårde til den lokale sag, kjøpe plank og utstyr, frakte i båt, bære opp, og så var jeg igang igjen.

Denne gangen tok jeg blanke takplater for å få mest mulig lys inn, for et lite drivhus så sitt snitt til å snike seg med utover i vår, og det står så flott der under tak, og jeg har verdens beste utsikt til alt som gror og koser seg der inne! Jeg maler hvitt for også å bevare lyset, - det har vært grønt for å matche naturen siden jeg bygget terrassen for rundt en 12 år siden, men NÅ vil jeg ha det lyst.

Og når man først er i gang .... jeg har jo hammer og sag i hjemmehagen også... mener jeg.... så igår begynte jeg på en utestue der også .....

Hvem sier at man ikke kan ha to utestuer? Det regner jo både i den ene og den andre hagen omtrent like mye? Og vet du hva jeg gleder meg aller mest til, sånn utenom at planter kan klatre og henge og hva de vil? Jeg skal lage til klestørk under der, slik at jeg endelig kan få tørket klær ute og trekke på sengetøy som dufter av frisk luft og naturen rundt.

Jeg er så glad jeg har hammer og sag, og hadde jeg ikke valgt å være single, så ville jeg aldri få prøvd meg på slikt som dette! :-)

* * * * * * * * *

Da vekse te, du -

2011-08-21T12:48:00.005+02:00

Jeg prøver å huske å ta bilder av planter & arrangementer når det er nyplantet, for uten bilder, glemmer jeg fort hvor små plantene var og hvor bart det var engang tidlig på sesongen. Og så minner det meg på til neste år hva som ikke skal plantes sammen til neste år, og at rabarbraen jeg reddet i vår trenger langt større potte og overvintring under tak, og at tomatene modner best i drivhuset så lenge sommerværet har tenkt å spille oss et puss... :)

* * * * * * *

Usj....

2011-08-17T13:50:00.002+02:00

I denne ovnen, som var den som ble brukt da hytten ble bygget (av et hus min far rev ned for egen hånd da Bergen lufthavn Flesland ble anlagt), pleier jeg å plante ymse når sesongen starter. Det skal være noe høyt og noe lavt og noe hengende, det skal velle utover og nedover, og plantevalget varierer fra år til år. Ovnen er behandlet med Hammerite; de halofiles universalmiddel, og har nå stått ute året rundt i allslags vestlandsvær uten å ta nevneverdig skade.

Forrige året fikk jeg tak i en aldeles nyyydelig Nasturtium av den virkelig dyp røde sorten, slyngende og med dypt grønt bladverk. For årets sesong så jeg denne for meg velle ut av ovnen, og prøvde å finne den igjen. Da frøbestillingen gikk avgårde, hadde jeg haket av på en utgave jeg mente lignet, om ikke var helt den samme, og så for meg et hav av dyp fløyelsrød blomkarse gjennom hele sesongen og helt frem til jul. De er enkle å ha med å gjøre i oppveksten, puberteten er blomstrende, og vil man ha frø for neste sesong, byr ikke det på nevneverdige utfordringer heller. De er dekorative i salatene og smaker godt i tillegg.
Det som kom opp var noe helt annet enn jeg hadde tenkt meg. En såte av knall orange blomster. Jeg tror ikke jeg har sett en blomst så mettet av orange før, og jeg er ikke helt begeistret for den fargen uten at det er noe helt spesielt planten skal stå til. Ovnen med sitt brannhode har stått der til irritasjon gjennom sesongen, med et håp om at et par andre frø jeg kjørte ned i potten, bl.a. en terracottafarget utgave av Thunbergia Alata og en gul, ellevill blomkarse jeg her og nå ikke husker navnet, ville gjør inntrykket litt bedre. Thunbergiaen kom opp, men har ennå ikke blomstret; den gule - her navnløse - kom aldri opp.

Hver dag er planten blitt vannet, pusset på og stelt etter samvittighet, og har kvittert med rik blomstring. Hirrrrr....

Jeg liker den bare ikke, men jeg får meg ikke til å fjerne den heller. Det er tross alt en plante.

Jeg mener frøene het 'Empress of India' , uten at jeg skal banne på det, men - ved neste frøbestilling skal jeg prøve å holde hodet kaldt, studere teksten nøye og ikke la meg rive med av mitt eget bilde av hvordan det hele skal bli.

Det er ikke første gangen jeg gjør den feilen.... ;))

*********

Litt mer, takk ?

2011-06-23T22:50:00.001+02:00

Igår ble den første krabben for sesongen tatt opp av teinen! Jeg satte ut teine med åte kvelden før da jeg kastet loss og fór på jobb, og da jeg kom tilbake litt over syv neste morgen, var det krøpet inn et solid eksemplar av en hannkrabbe. Han gikk rett i pannen. Etter noen timers søvn, bar det ned på svabergene for å fange middagen. Belønning etter fem kast? Se selv! :)

Rett i stekepannen, med avskjæret på kok til senere fiskesuppe, og videre til ventende middagsbord, litt lever, og tilbehør etter innfallsmetoden. Det er ikke tilbehøret som står i fokus når man drar fisken. ;)

Å kunne tilbringe denne årstiden slik, med tilgang på mat rett utenfor døren, er bare fantastisk. Måtte vi kunne ha det slik bestanding.

Takk for maten!

* * * * *

Vaffelblonder

2011-04-26T14:00:00.001+02:00

I disse lavkarbotider blir det litt prøving og feiling på kjøkkenet siden alt man tidligere har gjort uten å tenke over det, må tenkes om igjen og gjøres på en annen måte. Så også med kjøleskapsrester.

Melke- og yoghurtrester går vanligvis i vafler eller pannekaker, men det har jeg ikke kunnet spise på en stund, for der er det vanligvis både mel og sukker og stappandes fullt av karbo både i og utenpå. Fysjom.

I disse tider flommer kjøleskapet av fløte, rømme og creme fresh, - de helt store stygge fete utgavene som enhver med respekt for Espelid & Co holder på en armlengdes avstand og maks en gang i uken. Og så blir det rester. Og så må det stekes vafler. Vi tar det etter innfallsmetoden.

3 egg vispes med 3 ss Sukrin til eggedosis. Tilsett 2 ts natron pluss alle restene. Til sist vispes inn 1 ss Fiberhusk. Vaffeljern klart og varmt. Ikke nødvendig med smeltet smør. Det drypper allerede.

Det freser fra jernet og dampen står i taket. Lokket på vaffeljernet løfter seg noe og spyr ut røre hele veien rundt så det henger som et slør ned på disken. Jeg hadde da ikke sååå mye røre på jernet.... Etter noen minutter, når den verste dampingen har gitt seg, løfter jeg forsiktig på lokket og - voila! - vaffel. I alle fall lett brunt og vaffelmønstret. Løftes forsiktig av og legges på rist til avkjøling. Som alle andre vafler.

De blir aldeles nydelige! Florlette og spindelvevstynne blonder med deilig smak, men som rakner mellom hendene ved håndtering. Som gamle blonder.

Har noen en ordentlig oppskrift ... ;))

* * * * * * *

40. Helst 50.

2011-04-25T17:54:00.004+02:00

Det ble noen fantastiske påskedager her i distriktet, med sol og varme og 'altogdet'. Værmeldingen ble nøye fulgt i dagene forut og siden vi er såpass uti sesongen og solen kan komme til å ta, ble jeg nokså bestemt ledet til apotekets solkremutvalg av apotekeren, da jeg egentlig skulle ha tannpasta.

Solkrem er noe som står på en hylle utenfor hyttedøren, godt oppunder taket, slik at på sommeren blir de kokt og på vinteren fryser de ned. Felles for dem alle er at gjennomsnittsalderen er rundt 10 år og at faktor er under 8. Disse brukes når det er behov, d.v.s. relativt sjelden, for hva er egentlig behov for solkrem?

Behovet mitt oppstår

a) hvis det er første dag i langvarig vårsol med sjøblink: jeg kan strekke meg til en 4'er. Ett strøk.
b) hvis det er midt i sesongen, alt etter som graden av underlag: den gamle 6'eren holder seg godt. Ett strøk, kanskje to om oppholdet strekker seg over mer enn 4 timer.
c) hvis det er sent på sesongen - og vi snakker om sommersesong - : En 2'er er helt greit, men det er kun fordi jeg ikke hadde mer fuktighetskrem igjen til ansiktet samme morgen.

Apotekerens mening om behov er helt annerledes. Jeg burde bruke faktor 40 i alle fall. Helst 50 om jeg skulle i fjellet eller på sjøen. Oppskriften min med vennlig tilnærming til solstrålene, sjelden sitte direkte i solen, alternativt jobbe i skiftet mellom sol og skygge (med enkelte uhell) og dermed bygge opp et underlag, er noe av det verste hun har hørt på lenge. Hun snakket seg varm om UVA og UVB og lærhud og ozonlag og rynker og hudkreft og annen fandenskap. Og det måtte smøres om hver time om man skulle være sikker på den beste effekt. Og dette gjelder også på overskyete dager og også innendørs, for UVA'en eller UVB'en går tvers igjennom både skyer og vindusglass. Jeg ble rent skvetten og kjøpte med meg en liten tube av styrke 15. Sånn for sikkerhets skyld.

Styrke 15 ble påsmurt første dag, selv om jeg befant meg vekselvis i sol og skygge, og her oppdaget jeg første brøler: solkremen var kun ment for bruk i ansiktet. Gode råd er dyre, ettersom påsken opprant med varme grader i sonen rundt tyve og klærne fôr av og ble erstattet med vinterblek hud i fri utfoldelse både her og der. Men apotekerens tale hadde satt spor og samlingen min av de gode gamle ble kun skult på, og jeg smurte meg videre nedover med min styrke 15 og håpet på det beste.

Da kvelden kom var jeg like blek som før, samt både kald og med en veldig pussig, lett lammende, følelse i huden. Vanligvis er mine røde kinn blitt rødere i alle fall etter en dags jobbing og pent vær, og huden kjennes varm og god og oppladet.

Soldag to: styrke 15 ble satt til side til fordel for fuktighetskrem i ansiktet og styrke 4 på utsatte steder, og da kvelden kom følte jeg meg sunn og frisk og lett farget.

Hva ER det med denne krisemaksimeringen av solens virkninger. Vi har forskjellige hudtyper, forskjellige måter å forholde oss til sol på, og skulle jeg ligge på en strand - gud forby! - i 10 timer, ville jeg både smurt meg og smurt meg annerledes enn jeg gjør her nord på en vårdag.
Huden vår tar opp D-vitamin fra sollyset, - et vitamin vi her nord trenger for resten av året. Fornuftig soling motvirker hudskader, men så var det å definere 'fornuft' for den menige.
Når selv en vanlig fuktighetskrem med respekt for seg selv i alle fall inneholder solfaktor 15 og det er midtvinters, de fleste beveger seg et par minutter mellom hus og bil og i friluft, hva er tanken bak da?

Men det kan vel tilsettes vitamin D i tannpasta, tenker jeg, så er det vinn-vinn situasjon for - skal vi gjette hvem? ;))

* * * * * * * *

Tiden

2011-03-01T14:14:00.001+01:00

Moseplassen ( http://moseplassen.com/2011/03/hva-gleder-du-deg-til/ ) vil ha drømmene mine. Hva gleder jeg meg til i hagen denne sesongen?

På denne tiden av året er jeg yr og sitrende over alt som ligger der fremme i årstiden og venter. Jeg sikler over det meste som ymter om sol, varme, blomster og dufter av ymse slag, sår frø altfor tidlig i forhold til lys/varme, og sukker lykkelig som en nybakt mor når spirene viser seg.

Hva jeg gleder meg mest til kan være forskjellig idag fra hva det er neste måned, og når begynner egentlig sesongen? Bare å få teven av saltvannshagen; tang, sjø, - og når det blir litt varmere kommer duftene av jord, furu, lyng og mose. De første spirene på bjørken. Muscarien som blomstrer, godt drevet av nørseriet og kjøpt og medbrakt fra fastlandet av meg. Hytten, som har stått ubenyttet i x antall måneder; litt innestengt, men løfterikt og deilige dager - og netter - uten strøm, tv, data, men med endeløst med tid. Tid jeg atter skal få anledning til å fylle med planter og jord, snekring og hamring, støping, fisking, maling, hvitvin og lange, varme kvelder på en stein i sjøkanten, mens duftene fra jord og planter blir deilig intense.

Jeg tror jeg gleder meg mest til tiden, jeg. :)

* * * * * * * *

Et bitte lite paradis

2011-02-05T18:16:00.005+01:00

Et bitte lite paradis bestående av en bitte liten hytte, skrinn jord, lyng, furu, blåbær, tyttebær, krekling, og så ALT som jeg tilfører i løpet av sesongene. :)

Avstengt på vinterstid, - sesongen åpner ved første anledning for godt vær, temp og båt som starter.

Guuuuud, som jeg gleder meg. Jeg er så klar. Og jeg har alle sesongens planer klare.
Og litt til. :))

* * * * *

Og ut fõr den

2011-01-01T17:18:00.003+01:00

Tradisjonen tro ble julen hevet ut med grønnsåpevannet. Til tonene av nyttårskonserten ble juletreet strippet for pynt og stas og hevet ut, generell stas pakket bort, vinduene og gulvene vasket, juleduker satt på vask og friskere duker strøket og lagt på.

Herlig! Det nye året er her og jeg er så klar, så klar. :))

Jeg syns faktisk det er blitt lysere ute lengre, jeg. Men kanskje det bare var vindusvasken ...

* * * * * * *

Jeg er nå den lykkelige eier ... ! .

2010-11-29T18:20:00.001+01:00

Jeg er nå den lykkelige eier av et erekt drivhus i ett stykke. Det ble kjøpt på finn.no i høst og arriverte i deler: 2 flak langsider, 2 stk endeflak og 2 flak tak, samt et heimesnikra fundament med 10 toms spiker i, ble arkivert på terrassen og - der ble det. Litt for lenge. Inntil jeg bare måtte kneppe ned og innse at dette ikke var et enkvinnes prosjekt. Det er kjekt å være selvstendig, men av og til må også jeg innse min begrensning: altfor få og for korte armer. ;)

Redningen kom i form av Trond og Tommy med verktøykasser og termokaffekrus og effektivitet, og uten noe mer dikkedarer kom elementene på plass, ett etter ett, en dytt her og et slag der, og - vips! - var det noe som ikke stemte. Noe var skjevt, men hvorfor? Det var ikke verre enn blanding av to støttestag med bittelitt forskjellig lengde, og da det var korrigert, var det meste i vater.

Nå høres det ut som om det hele var gjort på fem minutter, men T & T kom hit to ettermiddager etter jobb og skrudde og herjet i svinnende lys og med frostbitte fingre. Deretter fikk jeg låne verktøy i helgen og koste meg med småjobber, og så kom de jammen meg i ettermiddag også! Hagegale er ålreite folk! Virkelig ålreite folk! Og nå står huset der og blomstrer, og her sitter jeg og blomstrer med, og planlegger innredning.

Bak Clematisen er det dobbelt strømuttak, så nå er det tid for jordet forlengesledning, lys og bitte litt varme, en stol og et bord, noen kvadratmetre terrassegress, et krus te og så kan jeg drømme meg bort. :))

Kroken drivhuset er plassert i har sol fra den kommer opp uansett årstid og til et stykke utpå kvelden på sommeren, - det står lunt og greit. Eneste aberet er at det står på treterrasse, så altfor mye innendørs vannsøl bør jeg unngå, samt at jeg må få montert snefanger(e) på taket av boligen. Sist vinter ble det en del svinn i utstyr etter at taket tømte diverse kubikk tung sne akkurat der drivhuset nå er plassert, men jeg satser på at akkurat den vinteren ikke kommer igjen før jeg har fått fangerne på plass. Jeg satser dog ikke mer enn at jeg skal ut og kjøpe snefangere imorgen.

Dette har jeg gledet meg til lenge! Diverse planter av ut/inn sorten står på listen, for nå har jeg et sted å overvintre dem. Brugmansia blant annet.... Mmmmmm. :)

E'kke jeg heldig ?? :D

* * * * * * *

Bare et bilde

2010-11-28T16:41:00.003+01:00

Verdens søteste fuglemater! Jeg fikk det til jul et år av Lønnssjefa, men det har ikke funnet sin plass utedørs før nå. Fuglene virker svært tilfredse. :))

Om jeg har badevekt ?

2010-11-21T19:10:00.002+01:00

En gang i tiden hadde jeg en. Vanlig modell. Intet fiksfakseri. Om den målte korrekt eller feil, aner jeg ikke, men den var grei å holde litt oversikt med.

Dette startet på et punkt hvor vekten var innen øvre grense av normal, men med press fra omverdenen og - gud forby - et påvirkelig sinn, følte jeg meg som minst 100 kilo. Jeg ville veie det samme som venninnene og glemte å ta inn i beregningen at jeg var minimum et hode høyere enn dem. Den første slankekuren var vel i 13 års alderen, tenker jeg. Uten at man helt visste hva man gjorde, stoppet en venninnne av meg og jeg å spise, vi ble slappe og dårlige og var glade i mat, så det hadde vel en varighet på 48 timer før kjøleskapet innhentet oss. Så kom en periode med klibrød og grønnsaksuppe og veldig lite væske. Det endte på sykehus etter en fallulykke fordi jeg ikke hadde krefter igjen i muskulaturen. Så kom Grete Rhode med det glade budskap om at "Enhver overvekt starter med et par kilo." Det budskapet gikk rett inn og jeg endte opp med en BMI under interveneringspunktet for anorektikere. Og følte meg topp! Jeg var endelig tynn!

Og slik ble det videre: opp og ned, opp og ned, men stadig innenfor en noenlunde normal skala sett i historiens lys. Men det føltes absolutt ikke slik dengang da.

Så for 10 - 15 år siden begynte vekten virkelig å øke. Badevekten ble et lite mareritt der den sto under servantskapet. Langt under servantskapet faktisk, slik at kun en liten snipp av et hjørne stakk ut. Akkurat det hjørnet så jeg hver dag likevel og det gjorde noe med meg. I negativ forstand. Jeg fikk dårlig samvittighet, age, redsel og annet, fordi jeg var overbevist om at den ikke ville vise noe jeg hadde lyst å vite helt eksakt. Tilslutt ble jeg så arg på den at den ble hevet ut døren og i bosset. Ååååh, - det gjorde godt! Badet ble igjen et sted for glede, trivsel og nytelse.

Et sted jeg jobbet tidligere hadde vi en vekt som ble brukt på pasienter i fare for både under- og overvektens helserisiko. Vekten var uten minne og jeg hoppet i det et ubevoktet øyeblikk. Dette var på en overmodig dag med høy grad av selvtillit, og resultatet ble tatt imot og arkivert som faktaopplysning uten nevneverdig interesse. Ved et legebesøk noe senere våget jeg meg i rent overmot opp på en liknende sak og fikk det hele konstatert atter en gang, dog med noe nedgang.

Sist jeg våget meg oppå var under et besøk hos venner. Jeg fastslo at denne heller ikke hadde minne - for å unngå pinlige øyeblikk etter at en annen av husets innboere hadde veid seg i etterkant av meg - jeg er litt paranoid på det området tydeligvis - og fant at det var ytterligere nedgang. "Å, så kjekt for deg!" - tenker du, men om jeg går opp eller ned syv kilo, så er det ingen andre enn jeg som merker det, for her er nok å ta av. For meg slår det ut i strammere linning og strekmunn, alternativt løsere linning og noe i området av hypomani.

Nå er det lavglykemisk kost som gjelder og jeg har selvfølgelig hevet meg på bølgen. Jeg storkoser meg med HELprodukter og holder meg unna det meste av karbohydratsyndene, og har fått et nytt liv i form av jevnere nivå på blodsukker/insulin, blir ikke trett etter måltid lenger og har det riktig så bra. Men vekten står i ro. Men og men, - det er jo forsåvidt godt nytt.

Målet er selvfølgelig vektnedgang, så nå har jeg funnet en detaljert oppskrift som skal følges en periode, - en oppskrift som er utprøvd og funnet virkningsfull i form av både det ene og det andre, og etter å ha lest gjennom boken, finner jeg at jeg har gjort noen amatørmessige feil her på egenhånd. Feilene heter stort sett ost og majones og har spist for lite, og ser ut til å kunne rettes på uten nevneverdig ubehag.

Jaja, - jeg har en slank sjel. :)

* * * * * * * * * * * * * * * *

Novembertrøst

2010-11-15T18:30:00.001+01:00

Det er bare litt over en måned til solen snur! D.v.s. at det er bare vel én måned til vinteren er over for min del og jeg styrer mot mental vår uansett utevær og temperatur. Desember kommer til å gå radig, det skal jeg sørge for om den ikke klarer det selv, og romjulen skal brukes til å vaske ut høst og jul og pynt og annet jeg danderer med for å agere hyggelig juletid, og ønske våren velkommen. Jada, - jeg vet det er i overkant tidlig, men på denne måten overlever jeg den mørke årstiden: se fremover mot lysere tider. Og etter vintersolverv ligger alt foran oss. :)

Forhåpentligvis har jeg fått drivhuset opp og igang til tiden for å frø og drive melder seg, og jeg gleder meg som et barn med utsikt til julepresanger. Frøboksen er full av nye frø av både ett- og flerårige, stauder og grønnsaker, og det skal blomstre og gro som bare dét både her i hjemmehagen og i saltvannshagen, om jeg får viljen min.

Men - november er november - og jeg trenger litt sol og oppmuntring - så da blir det blant annet litt blomstrende bilder fra sist sesong. :)

Denne blomkarsen håper jeg å finne igjen frø av til våren, for den var bare nydelig. Dyprød med
friskgrønnt bladverk, selv om bildet her ser rimelig orange ut. Og skulle den ikke ha lagt frem noen 'barn' har jeg alliert meg med frøforsendelse av en som ligner veldig.
Kaprifolen er av den elleville sorten og vokser rundt utedusjen min bak naustet. Det er ikke så veldig mange blomster på den, men de som kommer er utrolig vakre.

Markjordbærene formerer seg på sedvanlig vis, og sender utløperne i alle retninger. Jeg syns den var oppfinnsom den utløperplanten som satte seg ned i insektbadet. :)

En geranium på et løfterikt stadie - jeg tror det er Johnson Blue, men er ikke sikker. Den kom sammen med en kollega fra hundre år tilbake. Hun hadde den fra sin svigermors hage, og sånn holder vi på...! Pellissen er av den vanlige, rosa hengeutgaven, men lekker i en samplanting likevel.

Dette er Coral Dawn - nyinnkjøpt av året og et spennende prosjekt i en diger plantekasse. Den står litt utsatt til for vestavinden, men jeg håper på det beste.
Og så er der alltid noe å plukke inn av viltvoksende og plantet! Legg merke til madammen i venstre hjørne.... :))

Løfterike liljeknopper - og den er helt nydelig og dufter likedan. Den ble stående blant Allyssum, Nicotiana og Heliotrop i utestuen, - mmmmm! Og Hydrangeaen - helt nydelig, og vel verdt et nærstudie.

Rugosaen tåler det meste av storm og saltvann, ser det ut til. Den bet seg fast for rundt 25 år siden, og sprer seg. Litt vel godt av og til...

Enda en løfterik knopp. :) Og så noen 'must have' ...

Jeg laget meg til med minidrivhus og satte igang med å så, men frøene var antakelig litt i overkant gamle, for spirevilligheten var veldig varierende. Men det ble da både clematis og revebjeller av ymse slag, og så fortsetter vi med friskere frø til neste sesong.

Åååå - jeg gleder meg! :D

* * * * * * *

Tatton Park Flower Show 2010 - Cheshire, UK.

2010-11-13T13:20:00.002+01:00

Jeg har helt glemt å vise bilder fra mitt første besøk til Tatton Park Flower Show i juli. Jeg ble invitert med av Fruen fra Wales og Sue, og hadde en fantastisk dag i nydelig vær med planter og blomster i n'te, hagedilldall - som jeg syns er kjempegøy - og wisky- og likørsmaking, som ikke var mindre gøy. Spesielt siden jeg ikke kjørte og fikk sjåføren sine smaksprøver også. :)
Området var kjempestort, men til forskjell fra Chelsea F.S. var det her null høye trær og bygninger å peile seg ut fra, og vi bommet stygt ved ikke å kjøpe programmet, som også hadde kart over området og utstillerne. Men - finnes det noe bedre sted å gå seg vill enn på et slikt show?

Bildene er litt av varierende kvalitet (man blir skjelven av alt det vakre, må vite), men skulle gi et lite innblikk i hva vi måtte gjennomgå. ;)

... og med drøm i blikket .... ;)

Nå, dette var ikke lett... Hvorfor må man velge? Vi vil ha alle!

... og her nedenfor er 'Miss Lucy' - en orientaler som ble med hjem til Norge ...

Da håper jeg dere har fått litt blomsterstøv på dere! :)

Metning. Deilig metning.

2010-11-09T17:03:00.008+01:00

Nå tror jeg at sesongen er over for i år.
Ikke hagesesongen, jo - forresten - den óg, men jeg mente hyttesesongen.
Saltvannshagesesongen.
Ikke for det - enkelte saker og ting ser ut til å blomstre på pur trass og nekter å være tro mot kalenderen. Akkurat som meg. Litt.

Det har vært en fantastisk sesong i havgapet i år. Graden av benyttelse og utnyttelse har aldri vært så høy mellom vår og høst så langt tilbake jeg kan huske, og stedets fred og ensomhet har gitt meg en fantastisk ro i sjel, sinn og kropp. Jeg har fått utrettet mye og planlagt ennå mer, og er så tilfreds som en 'smørøskja'.

Idag gikk siste turen utover. Tror jeg. For jeg sa vel det samme for noen uker siden da jeg tappet vann og boltet dører både her og der.
Gradene kryper nedover, høst- og vintervær kan være svært lite gjestmildt i området, men idag var både helse og vær på min side: stille klarvær og minus 4. Ull innerst og så videre utover til jeg følte meg som en barnehageunge, og Bella og jeg var klare for vinterlig sjøliv. Båten nedrimet, motoren gretten og med behov for godsnakking, og skarv, ærfugl, hegre og måse kjakset seg på trygg avstand. Båten går fort og med kuldegrader bet det godt fra seg på nese og i kinn. Sjøen er utrolig klar nå og den marine hage ser helt fantastisk ut.

Jeg har latt minidrivhuset stå ute under tak som et forsøk. Enten er det der til neste vår eller så har stormen tatt det, men foreløpig blomstrer det hyggelig på nederste hylle. Fuktighet dras fra luften, men det kommer ikke sol der lenger...

Nicotianaen så ut til å presse frem sine siste blomster, hydrangeaen like så, mens en hengepellis sto fornøyd og smilte og så ut til å være struttende klar for en ny runde.

Dahliaknollene står uttørket innendørs, og det samme gjør Agapanthus'en. Forsøksvis. Det kan gå. Og gjør det ikke det, så kommer det nok en ny i hus til neste år, men vinteropplaget blir annerledes.

I solkroken ved inngangsdøren viste gradestokken 21 grader, mens på baksiden hang det istapper og temp'en lå på minus 4,5. Jeg foretrekker solkrokens temperatur, selv om solen sto rett på termometeret. ;) Inne var det 0 grader... Uten strøm blir det kjapt kjølig på denne årstiden. Også en grunn til at stedet ikke brukes hele året, som igjen gir grunn til ellevill glede når våren titter frem. :))

En solseng var blåst overende, og hulrom som fanger nedbør var bunnfrosset. Lyng og mose med rimfrost, og jeg fikk et flott bilde av modne tyttebær med frost i barten. Veldig nakent uten frodig vegetasjon, og veldig vakkert med sol fra lav vinkel. Sjørefleksen glitrer på veggene.
På kjøkkenet fant jeg et overmodent nøste hvitløk med grønne spirer, og plantet feddene ut i ventebedet, med håp om at det kanskje blir noen spirer til våren. :)

Vi får nå se.
Kanskje får jeg meg flere turer før båten sner ned.
Kanskje Pellissen fremdeles blomstrer ved vintersolverv. ;)

* * * * * * *

Første år med Dahlia

2010-07-30T10:57:00.007+02:00

Jeg har kjøpt Dahliaknoller tidligere år, men jeg har det med 'å gå i heng' innimellom, og de er enten ikke blitt plantet eller jeg har ikke tatt dem inn om høsten. Begge deler ikke holdbart i det lange løp. Men Lønnssjefa er en kløpper med disse plantene og det blomstrer overmåte, så i år har jeg i alle fall fått dem i jorden....

Disse to er samme sort: D 'Kogane Fubuki', men jeg syns de ble noe ulike.

Den siste er en D. 'Polka' iflg etiketten.... Og så er der mange flere, men de er ikke begynt å blomstre ennå. Det går litt tregt: sommeren på øyen har vært både blåsete, kald og våt, så de bærer preg av det. Men sommeren er ikke helt over ennå, er den vel? :)

Strandfascinasjon

2010-07-28T17:20:00.002+02:00

Overgangen mellom hav og land fascinerer meg. Kyststripe i form av fast grunn i forrevne eller myke former, eller litt løsere overgang, som stranden her.
En sandstrand på en solfylt sommerdag kan være nydelig, men jeg syns strender med innhold er langt mer spennende.

Størsteparten av stranden i Pwllheli i Cardigan Bay består av rullesten. Små, medium og noen litt større, og i alle mulige naturfarger om du titter nøye etter. Fruen fra Wales og jeg plukker gjerne med oss noe stein, men det er vanskelig å velge. Denne er vakker, og denne her er bare nydelig, og så ender jeg opp med overvekt i kofferten.
Form og plassering forandrer seg fra dag til dag alt etter været, slik at de formasjonene du så igår
er borte vekk etter nattens vind og sjø, og du oppdager stadig noe nytt. Én kvadratmeter strand gir én times fascinasjon.
I alle fall.
Dette er kystens hage.
Plukk gjerne inn.

Her finnes ikke skjærgård som hjemme, og havet står rett på. Vi var sist nedom en blåstig dag og jeg fikk vrengt regntøyet over hodet da jeg bøyde meg for å plukke. :)

Den sanden som ligger der er myk og finkornet og nesten umulig å vandre i. Du synker nedi, du mister balansen, det er som å gå i myk sne. Det er like slitsomt og man får brukt en hel haug med muskler. Kanskje det er derfor området er et populært turområde for både mennesker og hunder.

Sette seg ned og bare lytte.
Vinden og sjøen som puster.
Inn og ut.
Skuldren og hjertefrekvens i behagelig nivå.

Cecilia Samartin - " Salvadoreña "

2010-07-13T10:15:00.005+02:00

Denne kritikken dekker egentlig inntrykket mitt av boken helt utmerket, men les selv: fra Dagbladet

Etter å ha fått de to første bøkene hennes inn under huden og omsluttet sjelen, hadde jeg store forventninger til hennes tredje bok. Jeg har spart på den og lest alt annet først, fordi så mye faller igjennom i etterkant når jeg har kroppen full av hennes fantastiske forteller- og skriveevne.

Jeg har lest og bladd om og ventet at jeg skulle bli fenget, og ingenting skjer. Jeg er nærmest på gråten av skuffelse. Dette er renspikka og enkel kiosklitteratur uten underholdningsverdi. For meg.

Jeg har noen sider igjen, men jeg ofrer ikke mer tid på denne boken. Stor skuffelse. Videre bøker fra henne vil trenge vektige og utprøvde kritikere før jeg bruker penger på dem. Jeg håper denne boken var et feilsveip og at hun kommer tilbake som den maleriske forfatteren hun tidligere har vist seg å være.

* * * * *

Utestue nesten ferdig !

2010-07-03T17:12:00.007+02:00

Slik var utgangspunktet: en treterrasse på ca 12 kvadrat med sol fra veldig tidlig morgen til godt utpå senettermiddagen. Lunt og godt på nordavind og med lite innsyn fra sjøen. Jeg har hatt et digert partytelt stående der gjennom sesongen for å gi skygge og ly for regnet som har en tendens til å komme, men partytelt har jeg ingen sans for, så sist høst lot jeg det bare stå, med ønske om at vinterens stormer ville gjøre ende på det og gi meg en unnskyldning for å finne på noe annet. ;) Stormene og stor snemengde gav gode resultater!

Onsdag denne uken ble materialer og plater innkjøpt og transportert i bil og båt og båret opp i høyden. Torsdag var reisverket oppe, og igår kom platene på plass. Så langt som den siste, for da var jeg tom for skruer. En kollega hjalp meg ut av knipen med innkjøp og kom utover på kvelden, og i morges kom siste platen på plass.

Utestuen er litt mindre enn terrassen pga et nydelig furutre som vokser opp gjennom terrassens ene hjørne, men det gjør ikke noe, for jeg har planene klare for pergola og trellis og i det hele tatt!

Så nå sitter jeg lunt og tørt i gapahuken min. Platene er ikke helt klare - Opal kalles det - og det gir både godt lys og tilstrekkelig skygge til at det er behagelig både å lese og komme seg unna solen (jeg er litt skyggemenneske når jeg er i hvilestilling).
Over helgen kommer vannbord på plass og så er jeg klar for alt som kan henge og klatre og gro og blomstre! Og den nye vanntanken er nesten full og håndpumpen til utekjøkkenet like ved siden av gapahuken fungerer perfekt og jeg er klar som et egg. Jess - jeg klarte det! :D

* * * * *

Måååsemor og mååååsefar på skjeeeret

2010-06-28T23:08:00.002+02:00

á la Ingebrigt Davik, for de som husker ham?

Jeg har et lite skjær rett utenfor kaien. Vi kaller det Falkland på grunn av den årlige hekkekrigen mellom måser og terner, hvor måsene vinner 19 av 20 ganger. Det året Falklandskrigen holdt på var det ekstra ille, og vi kunne ikke ro forbi uten å bli stupbombet. Av både måse og terne. De hadde delt skjæret og territoriet mellom seg!

Mååååsemor og mååååsefar er nidkjære foreldre: i år har de to dunklumper vandrende rundt i fjæren, og kommer jeg ned på kaien eller båter kommer for nære, letter far sjøl og følger med fra oven. Kom litt nærmere og han stuper. Bella fikk føling med det da hun gikk og snuste ute på neset og plutselig kjente lufttrykket av stormåse over nakken. Ikke å spøke med: treffer de, kan de gjøre stor skade. Tinken, som døde ifjor, hadde et litt vrangt forhold til dem: hun kjeftet måsefar stjerten full og hoppet etter ham når han stupte.... Han stusset litt etter den opplevelsen.

Når måååsefar nærmer seg skjæret hilser måååsemor den fraværende med høylydte rop: "Endelig! Hvor lenge hadde du tenkt jeg skulle ligge her??" Og han lager strupelyder á la unnskyldning, og så er det vaktskifte. Ungene lager pipelyder i tangbeltet "Jeg kjeder meg..." og mor svarer "Jaaada, jaaada." Andre måker nærmer seg og det blir et svare spetakkel fra skjærets innvånere: "Kom dere vekk! Kom dere vekk!" Og kommer ørnen for nære, samler hele måkesamfunnet i 2 mils omkrets seg for å jage inntrengeren tilbake til der den hører hjemme, litt lengre ute i skjærgården. Ikke her. Ærfuglmamma - Ea - får komme helt på land, det samme gjør Tjelden. Ea har nå fem dunklumper pipende tett i stjerten, og de ligger og padler i området, passelig forstyrret av båter i 30 knops fart som ikke enser "makrolivet". Kommer båtene for nære, dukker ea, og ungene blir liggende der og duppe og pipe for seg selv. Jeg regner med at de er for luftfylte til å kunne dukke selv ennå, men det virker litt brutalt når de blir forlatt i overflatestilling med påhengser fresende rundt seg, og mor plopper til overflaten når det hele har roet seg. Pingle.

Om ikke lenge er måseungene flyveferdige og skrikeferdige. De lager noen innmari vemmelige lyder, som en usmurt dør som knirker og piper, metall mot metall, og de begynner gjerne i 3-tiden om natten. Vi har akkurat unnagjort ravneavkommets oppvekst: de høres ut som testosteronfylte fjortiser en periode. De holder Rai-Rai i fjellveggen, og med dårlig utviklet finmotorikk ender det med bumpetibump nedover skrenten.

Men måsene er nå ikke verre naboer enn at de vaker rundt kaien når jeg har dradd garn og renser fisk, og tar sloen omtrent på direkten. Og når man får dem helt nære ser en hvor utrolig vakre fugler de er: det rene hvite, grå og sotsvarte, og den blodrøde flekken på nebbet som om de akkurat har jafset i seg noe skikkelig rått.

Hyttelivets gleder...! Én av dem. :)

* * * * *

Jeg har vokst 5 cm (i høyden..) og er svært bratt i nakken. :)

2010-05-24T17:40:00.002+02:00

På østenden av hytten har jeg planer om å lage meg til med bord og hyller til planting og frøing og alt annet planterelatert man måtte finne på, så materialer ble innkjøpt, veggen inspisert og råte funnet på noen bord. Svarte!
Jaja, panelet er fra tidenes morgen - fra tider lenge før hytte ble hytte - og bortsett fra at alle forsøk med maling resulterer i bobling og syding pga tidligere bruk av linoljemaling, samt noen bord nederst med nevnte nyoppdaget råte, var materialene i overraskende god forfatning.

Ny tur på Sagen med opptegnet vegg med mål, materialer kjøpt og stablet i båten, transportert over fjorden, plassert inn i naustet pga fare for regnbyger, og så satte fruen igang. Det var torsdag før helgen. Og torsdag kveld var halve veggen strippet. Akkurat det var svinaktig tungt, for min salige far var ikke den som sjosset: han har nok hatt planer om at veggen skulle stå i et par generasjoner, for her var det brukt spiker av en solid dimensjon.

Fredag morgen - nydelig vær - varm sol - shorts og solliv for første gang i år - og det er ennå tidlig på året og kun venstresiden av ansikt og litt arm ble utsatt for sol, så hvem trenger solkrem. Etter seks timer med stripping, materialbæring, saging og hamring, lurte jeg på hvem av naboene som grillet på en så flott ettermiddag. Og siden har jeg ikke kunnet ligge på rygg. ;)

Idag var jeg ferdig: Hytteveggen har fått ny kledning, alle fingre er like hele, kun én spiker slått feil, litt sur i muskulaturen, men stolt som en hane! :D

Lønnssjefa og Kjæresten var utom idag og hjalp
til med de nederste bordene, og hvor jeg samtidig

fikk lære at man egentlig skal starte nedenfra .... (kunne ikke noen sagt det før!) , og Kjæresten hadde med en overtallig stålvask med sidefelt, så nå - til neste helg - skal det bygges en herlig arbeidsplass hvor jeg kan søle så mye jeg vil!

Og jeg vil ! :))

Det hender man møter seg selv i døren...

2010-05-05T15:55:00.003+02:00

Det å være på hytten er en frihet fra så mangt. Jeg kan gå kledd i det jeg måtte ønske, spesielt gamle yndlingsplagg uavhengig av permanente flekker, - jeg kan for den saks skyld gå uten klær om vær og føre tillater det. Om frisyren bærer preg av motvind med saltvann i, gjør det ingenting. Det er kjapt nok gjort å hive en bøtte vann over og se noenlunde normal ut igjen. Helfigursspeil finnes ikke og jeg føler meg lekker for noen dager eller uker. Sminke er nærmest upassende.

Mitt første loggførte møte med det upassende fant sted i en alder av 7 - 8 år, på søndagstur med min far på byfjellene. Med friske fraspark kommer en dame oss i møte på Ulriken, med knallrød leppestift på. Jeg var rystet. Lenge.

Fra de mer møblerte hyttene med strøm og innlagt vann - og helt sikkert helfigurspeil - hender det det dukker opp en frue eller to i full krigsmaling. Én av de mer biologisk nedbrytbare utgavene av møblert frue med helfigurspeil dukket opp uten maling, og jeg kjente henne knapt igjen. Jeg var rystet. Lenge.

Jeg fikk en nydelig t-skjorte med meget maritimt mønster i gave her forleden, - perfekt å ha i beredskap på øyen i tilfelle sommerlige invitasjoner. Jeg må skaffe meg en litt lekker underdel til den. Én uten permanente flekker, og gjerne strøket.
Sammen med t-skjorten pakket jeg ned en maskara, en øyenbrynsblyant og en øyenskygge.

Jeg er litt rystet....

* * * * *

Vedlikeholdsferie med utfordringer

2010-05-05T11:25:00.001+02:00

Jeg er inne i annen uke av vårferie, satt sammen av restferie fra ifjor og avspasering, og hadde i forkant bestilt samme været som jeg fikk i fjorårets vårferie: flott og mildt vær og perfekte forhold for opphold i saltvannshagen. Å neida, du!

Forrige uke: regn og det som verre var.
Denne uken: nyyyydelig vær og bikkjekaldt.
Hva gjør man da? Man vedlikeholder både her og der. Eneste problemet er at jeg må gå litt rundt og 'sondere terrenget' før jeg kommer i gang.
Noen ganger kan dette ta flere år.

Som soverommet mitt, hvor tapet, lim, maling og etcetera er på plass og har vært det i snart to år, og jeg gleder meg ellevilt til resultatet. I forrige uke fikk jeg endelig brukt kvistlakken på en drager der inne. Det tok 10 minutter. Så nå får vi se hvor lang tid det tar meg å få malt taket. Det skulle ikke ta mer enn en time i arbeid, inklusive tildekking...

På kjøkkenet har jeg skråtak med vanvittig mange meter opp til der hvor taklampen skal henge. Jeg har vandret rundt både den nydelige lampen og stigen et par år. I forrige uke skjedde det: svett og med høy puls klatret damen til værs, fikk boret og skrudd og koblet og var fryktelig bratt i nakken og med bredt glis i etterkant. Det tok ca 30 minutter...

Solen glimtet til da det led mot helg og av en eller annen grunn fikk jeg fingeren ut og kjøpte med meg materialer på veien utover. Fikk skiftet vannbord både på naust og hytte, fikk malt og ordnet, felt tre og - fuglene må vite hva som gikk av meg.

Idag har jeg tenkt å male hus. Malingen har stått klar og nyinnkjøpt i bilen noen uker og været er perfekt kjølig og nydelig og stigen står klar. Og nå skjer det igjen: til og med oppvasken er interessant og egentlig har jeg behov for én kopp kaffi til.

Kan hun ikke bare komme seg i gang ?!?

Årets første hvitveis- og karsebukett !

2010-04-18T17:03:00.005+02:00

Jeg har vært på tur på gamle tomter idag; til dit jeg bodde engang for lenge siden; da jeg var ung, nygift og med allverdens blanke ark foran meg.

For å spare penger til å få lån som man måtte dengang, bodde vi gratis i en hytte med brønn og utedo. Bitteliten bolig, hvor saksen måtte ligge på sin vante plass, eller ble det rotete. Tømmervegger, smårutete vindu, sjøutsikt, digre gamle eiketrær, utedo og brønn, sjarmerende så det holdt. Helt til vinteren kom. ;)

Hytten er ikke det den engang var, uansett hvilket lys man ser den i, skogen rundt er borte og området er tettere bebygget, men - ekornet (sikkert det samme) er der fremdeles og det er liv i vårløkene jeg plantet dengang for tredve år siden rundt brønnen og gammeleika! Og helt nederst på tomten fant jeg karse og hvitveis. Akkurat som før. :)

Solbrente hender

2010-04-14T19:11:00.003+02:00

Jeg har hatt to deilige døgn på hytten som årets sesongstart, og har vært utendørs mellom klokken 09 og 21, sånn circa. Klippet og ordnet, sett over potter og kar, laget innkjøpsliste for jord og gjødsel, felt og kvistet en furu, ordnet med vann og cisterne, fått sommermøbler på plass igjen etc. etc. Nå er alt klart for sesongen både ute og inne!

Solen har skint og den verste vintergråheten er borte fra kinnene, selv om nesen har pekt nedover. Men hendene! De har vært i solen hele tiden veldig lenge, de. De er rett og slett solbrente. :-)

Skuldre ned igjen: vinterens herjing ikke så ille som fryktet.

2010-04-09T10:55:00.001+02:00

Når øyen, med hytten og paradiset mitt, ikke er å nå gjennom høststormer og vinterkulde, danner det seg noen fantasibilder med worst case scenario. I tillegg til de forventede fresende naturkreftenes lek med natur og bygningsmasse, fikk vi i vinter også all sne og kulde for de siste ti år på én gang, og vanncisternen min var ikke tappet ned.... En ny vil koste rundt ti tusen, og transport ut dit er en utfordring, så....

Sist helg transporterte Lønnssjefa meg ut i sin større båt slik at jeg kunne få visshet og eventuell ro i sjelen. Kai og naust har fått kjørt seg grundig; deler av kaien er borte, noen vannbord må skiftes, taket spikres og dører og vindu trenger beis. Sjøen har gått høyt, for det var vasket ut i 3-4 meters høyde over havet. Men ilen har holdt! :-)

Floradelen har klart seg bra: ingen større skader verken av frost eller vind. Rosene er i live, og det blomstret allerede i fjorårets potte med stemor! En pitte liten blå knopp i farta. Magnolia'en står med knoppantydninger. For å nevne noe.

Vinden har flyttet på flyttbare ting, men ikke mer enn normalt er, hytten er hel og uvanlig tørr, så utfyringen skal ikke ta lange tiden, og ingen mus har vært innendørs.

Men - så var det vanncisternen, da. Noen dype pust og så får man la det stå til. Den sto i alle fall på samme sted og i ett stykke. Lover godt.... Nærmere inspeksjon viste trekvart full av vann, ingen synlige frostskader, kun en ødelagt pakning som dryppet villig.

Noe og Noen holder sin hånd over det stedet, - det er jeg overbevist om - , og det skal de ha stor takk for!

* * * * *

Nå kom den, ja!

2010-03-27T12:15:00.004+01:00

Hva i alle dager gjør Dompappen på foringsplassen nå?
Kunne den ikke kommet mens det fremdeles var sne, sol, fuglenek og generell julekortstemning?
Svalene blander seg ikke inn i juleneket, så vis litt respekt.

Høyt i toppen av en gran

2010-03-24T10:01:00.002+01:00

Igår kveld sang trasten! Stille skumring og trastens sang, - kan det bli bedre ?

Det kommer seg, det kommer seg !

2010-03-15T13:18:00.004+01:00

Dette er et hjulspor, om noen skulle lure. :-) Det klukker og det renner og snetykkelsen over bedet, og blomstringen jeg venter på, blir mindre og mindre fra dag til dag. En liten glipp igår med et par centimetre sne og noen biler som smalt, men alt i alt: det går mot vår!

De lokale endene og svanene har hatt en tøff vinter, og det er rapportert om 'mannefall', men om det er 20 kalde grader eller manko på mat som er årsaken, vet jeg ikke. Jeg har alltid trodd at svaner er planteetere, men de spiser faktisk kjøtt også iflg en nettside, som viste bilde av to svaner i kamp om en død rotte.

Er de ikke nydelige?

Sprelske sokker

2010-03-15T12:54:00.000+01:00

Har du sett på garn ?!?
Er det rart jeg måtte ta det med meg?

Opal, relativt tynt garn, 75% ull og resten forsterkning, pinnenr 2,5 til 3 sånn circa, 100 gram pr bunt.Pris i overkant av kr 90,-.

Mønsteret til sokkene fikk jeg fra Ingerid i Garnbutikken.

Jeg blir i godt humør av slikt garn; - gilde, blide farger. Det er sikkert avhengig av årstiden og hittil manglende vårblomstring, men det er ikke ofte jeg sitter og smiler når jeg ser på strikketøy. Smile fornøyd - jada - men i ren yrhet og glede over fargene er heller sjeldent. :-)

Jeg kjøpte to nøster når jeg først var i gang, ett av hver farge, så nå er jeg startet på par nummer to. Oppskriften fra Garnbutikken er størrelse liten til medium, og det ble resultatet også. Jeg står veldig stødig på mine ben, så for par nummer to har jeg gått opp ett nummer i pinner, samt lagt til noen masker i skaftet. Selve foten tror jeg det er tilstrekkelig med kun økningen i pinnenummeret.

Artige ? :-)

"Mot normalt" eller "Dette går bare ikke!"

2010-03-09T15:30:00.004+01:00

På denne tiden av året rykker det fælt i reise-på-hyttenfoten min, og er været tålelig, legger jeg fra land så snart forholdene på sjøen tillater det en gang i mars måned.

Forholdene på sjøen er perfekte og har vært det i et par måneder....

Dette er første året jeg kan minnes at jeg har måttet reise jevnlig til båten for å øse sne. Jeg har slitt ut ett øsekar på is og skare, og er godt i gang med nummer to for sesongen. ;-)

Bønn til alle som hører: kan vi være så snill å få mildvær nå, slik at all sneen går sin vei, og vi kan komme i gang med sesongens normalaktiviteter?
Det har vært en praktfull vintersesong, men jeg minner om at det kun er 5 uker til første sommerdag....

* * * * *

Kontstrikking - en ny strikkedille ?

2010-03-09T15:15:00.000+01:00

Aldri sett, aldri prøvd, men presentert ved dagens visitt hos Garnpusheren. Det ser utrolig artig ut, men jeg klarer ikke pønske ut hvordan det gjøres sånn på stående fot, og da blir jeg veldig nyskjerrig. Nettet er tingen, og jeg fant - blant mange andre - denne siden, som viser både fremgangsmåte og gir oppskrifter.

Men det må vente litt: jeg fant både nydelig garn og oppskrifter idag også, og går kommende netter i møte med forventning. ;-)

* * * * *

Man tager hva man haver

2010-03-09T14:05:00.001+01:00

Lille Bella har fått sår på albuen, er barbert, renset og behandlet med veterinærutgaven av Fucidin, og smøres nå daglig med sinksalve. (Den siste bør jeg kanskje fornye, - den må jo være 20 år gammel og kan sikkert dyrkes poteter i...) I alle fall: doktor Dyregod ville gi henne krage for at hun ikke skal slikke såret åpent hele tiden, men krage har vi prøvd tidligere, og eneste resultat var en panisk hund og et rasert hus.
Dengang var det baklabben det gjaldt og vi endte opp med sparkebukse i størrelse 20 kilo hund med seler og skulderknepping og utgang for halen, og reddet oss igjennom rehabiliteringstiden.
Idag var jeg på Irisfabrikkens lokale utsalg og fant en søt trøye i ull, str 6 år, kanskje litt risikabel størrelse siden hun er ni år, - rosa selvfølgelig siden hun er litt femi, og så får vi se hvordan det går.

Kjenner jeg henne rett så ligger trøyen pent sammenlagt ved siden av sengen imorgen tidlig, mens såret er nyvasket og klart for behandling. ;-)

* * * * *

Undervarme

2010-03-09T09:42:00.000+01:00

Vinterens store suksess ble disse labbene. Der er fremdeles bestillingsliste fra alle som ikke fikk dem i julepresang, samt et par stykker til. Det var flere enn jeg som falt for både mønster og farger. :-)

Jeg så et par utstilt i vinduet i garnbutikken på Øyro og bare 'måtte ha'. Valg av farger og sammensetning av samme er fritt frem, så de er blitt laget i flere utgaver.

Garnet er Sisu; 80% ull og 20% polyettellerannet, samt at det er dobbeltstrikking, så de skulle tåle en del. En venninne i et annet land, som har fisking som hobby og er utsatt for kalde undersåtter, fikk et par til jul, men hun kan ikke bruke dem. De er altfor fine! Hun må ha dem i sandaler så alle kan se dem! :-D

Og - ja, Kari - de blå er til deg! Strikket på streng oppfordring etter kommentaren "Hvorfor fikk ikke JEG til jul ?!?" ;-)

* * * * *

Perlebelte til Osbunad

2010-03-09T09:13:00.000+01:00

Min snille kollega Vibeke har latt meg prøve meg på perling, og det var utrolig kjekt arbeide og slettest ikke så vanskelig som jeg hadde innbilt meg. Det som var vanskelig var at jeg ble utstyrt med en bitteliten nål og en tråd som var bittelitt større enn øyet i nålen, og som drev meg til vannvidd hver gang tråden skulle skiftes. Og ikke bare meg, men Vibeke også, som perler på brystduk. Løsningen ble ny og anbefalt tråd, litt stivere og som uten problemer gikk inn på en av mine egne mindre nåler, som var såpass liten at den også gikk gjennom perlene. Problem løst og alt er fryd og gammen! :-)

Men det tar tid, denne perlingen. Jeg broderer selv bringklut og belte til en Fanabunad, men det er korssting og når man først finner takten, går det kjapt. Perling derimot.... Det minner meg forresten om min allehånde mor som i sin tid laget bunad til min konfirmasjon. Hun hadde god tid på seg og jeg ser henne for meg sitte i hagen i solen sommeren før med et utvalg perler på bordet, avslappet stemning. Så kommer den håpefulle og forteller at hun på eget initiativ har fremskyndet konfirmasjonen et halvt år fordi bestevenninnen hadde gjort det, så - surprise! - jeg skal konfirmeres før jul! Jeg har fått høre det siden. ;-)

Takk for lånet, Vibeke, og takk for at du turde la meg prøve meg på flotte beltet ditt ! Ferdig om to sekunder...

Hyttevarme

2010-03-08T14:48:00.000+01:00

Overvarmen gav mersmak, så garnpusheren på Øyro fikk atter et målrettet besøk med godt resultat. :-)

Kombinasjonen av Sisu og Kitten Mohair er nydelig, og fargeutvalget får meg til å sikle.
Og se på knappene !?! Porselensknapper i akkurat perferkt fargekombinasjon.

Dette er et digert sjal i dobbelstrikket perlestrikk på pinner nr 8, samme garnmengde som for Overvarmen. Jeg startet med 3 masker og økte opp én maske i begynnelsen av hver pinne (første maske løst av, deretter øking) hele veien, kun de tre siste omgangene var uten økning.

Alt etter hvilken form for øking og dermed vinkel du lager på sjalet, kan knappene brukes i forkant eller med flikene i kryss over brystet og knepping bakpå plagget. See ?

Dette blir med meg på hytten ved første anledning, og skal bli deilig å legge over skuldrene både innendørs og utendørs på kjølige kvelder.

Overvarme

2010-03-08T14:21:00.000+01:00

Det er kanskje ikke så lett å se hva dette er, og jeg vet ikke riktig hva jeg skal kalle det, men det er et laaaangt rektangel av et strikkearbeid lagt over skuldrene og kneppet lett. :-) Modellen hang som ferdig arbeide i Garnbutikken.

Garn: 3 nøster Sisu av deilig farge og 3 nøster Kitten Mohair i samme deilige farge.
Pinner: Nr 8
Strikk: Perlestrikk med dobbelt garn.
Oppskrift: Jeg la opp 65 masker og strikket i vei til ønsket lengde.
Knapper: Porselensknapper fra den lokale garnpusheren på Øyro.

Utrolig deilig og varm akkurat der det trengs. Med fyr i peisen, en kopp te og en bok, er det akkurat hva man trenger for at verden igjen skal være perfekt når temperaturen er litt hufsete. :-)

Damesokker til Osbunad

2010-03-08T14:09:00.000+01:00

Og slik ser de ut.
De kan være svarte eller røde. Jeg valgte røde fordi jeg ikke klarte å se til å strikke uansett lys og brillestyrke med det svarte garnet! ;-)

Mønsteret strikkes med vrangmasker i
relieff mot rettmasker, - rosen på utsiden av leggen og ranke bakpå.

Nå skal hosebåndene veves. :-)

Sokkene ble fine og jeg er riktig så fornøyd, men Osbunad har jeg ikke, så en eller annen mottaker setter gjerne pris på dem?

En pussig lyd

2010-03-08T13:53:00.005+01:00

Drypp, drypp, drypp..... Gjenkjennelig lyd fra - ifjor !
Følelsen av glede over regn er sjelden for en vestlending, men akkurat nå var det kjekt med mildvær. Over bedet mitt - med alle de flotte, høstplantede vårløkene som jeg gleder meg sånn til å se - ligger det nå ca 1,70 meter kompakt sne. Takraset kom idag tidlig.

Det bør dryppe godt en stund for å få bort disse mengdene! (Og det kom mer etter at disse bildene ble tatt...)

Klar for sådd. Nesten.

2010-01-23T13:43:00.004+01:00

Det var bare det at såjorden lå under et dekke av 50 cm hardpakket sne..... Så ved hjelp av spade, og spade brukt som brekkjern, ligger det nå en stivfrossen 10-liters pose med kaktusjord og tiner på badegulvet. ;-)

For det parfymeglade triangel

2010-01-14T14:20:00.001+01:00

Jeg blir stadig imponert over de fininnstilte neser, med 'blomstrende' og macrodetaljerte beskrivelser av dufter. Jeg ville selv mest sannsynlig sniffet på duften og hatt en ahaopplevelse av at "den minner meg om noe".

Kanskje dere har prøvd denne ? :

"The Stilton Cheese Makers Association is launching a new perfume, Eau de Stilton, described as having an unusual 'fruity and earthy' aroma. At the moment it's available in sample-sized bottles and aimed at getting more young people interested in the cheese." (Sakset fra BBC Newsround 2006)

* * * * * *

Trøsteshopping

2010-01-13T20:16:00.005+01:00

Jeg trenger trøsteshopping.
Jeg har trøsteshoppet i en viss størrelse; - jeg har bestilt flybilletter.
Jeg har sånn circa en uke på meg til å komme meg gjennom disse hagene.
Noen er besøkt tidligere, men det gjør jo ingenting.
Men det kan jo være at KaBe legger andre planer. . .

Ååååh, - jeg gleder meg. :-D

Takk. Da sier jeg meg ferdig for denne gang.

2010-01-01T15:32:00.007+01:00

Et svært så dryssende juletre ble ribbet for pynt og stas i formiddag og arkivert i min del av skogen. Generell julepynt - det lille jeg har - er arkivert i boden; juleduk er satt på vask, organiske dekorasjoner er gått samme vei som treet.

Støvsugd, luftet og vasket gulv. Deilig å få heimen tilbake til normal.

Og nå har jeg satt meg ned med en av mine yndlingsartister på høytalerne; Kate Bush. I år fikk jeg (endelig) den cd'en jeg har ønsket meg noen år, 5 år for å være nøyaktig: Aerial :-)

Nå kan jeg endelig sette i gang igjen med det som er blitt satt på vent den siste måneden. Godt. Men først en dose nytelse a la unge Bush. :-) Mens jeg knasker antibiotika: den som havnet på tannlegevakten igår var meg....

* * * * *

Må jeg lese hele? Alle?

2009-12-31T14:48:00.003+01:00

Jeg lånte Knausgårds 'Min kamp' på biblioteket. Første bok av flere, har jeg forstått.
Jeg leser.
Jeg sliter.
Jeg kjeder meg ihjel med detaljbetraktninger av absolutt det meste.

Men er ikke dette en forfatter og bok som er besunget på beste vis innen litteraturkulturen?

Samtidig lånte jeg 'Opp Oridongo' av Ambjørnsen. Fenget heller ikke.

Hmmm. Hva er det jeg har pådratt meg, tro?

* * * * *

Ikke lenge igjen nå..... !

2009-12-28T16:20:00.001+01:00

Jul og nyttår er snart over for denne gang. Jippi! Da kan jeg rydde kjøleskap og få inn normalt fôr, få ut julepynten og lufte ut røkelse og juletre, kaste kvastne planter som var greie i en dekorasjon, men som ikke har noe liv i denne heimen etter 31/12.

Jeg gjør helgerent til jul.
Når jul og nyttår er over gjør jeg virkelig rent; det gamle året skal ut sammen med grønnsåpevannet, - det nye hilses velkomment med blafrende gardiner og en stadig stigende sol, yre planer for Den Store Sesongen og lengsel etter de første utedørs spirene. Det kommer lokkelyder fra såjorden og det rasler i frøpakkene. Her gjelder det å holde seg fast til lys og temperatur står i stil med faciliteter, dvs sånn ca mars - april måned.

Årets høst og forvinter har gått rimelig greit syns jeg; - jeg har bitt meg fast i terapilyslampen og det har jammen holdt meg i sîget hele veien. Nå skal oppadgående sol og sesong få gjøre resten. Som vanlig.

Takk til alle som har sendt meg julehilsener, som har tatt telefonen eller bena fatt. Jeg håper dere alle er tilfredse! Og til slutt: takk for det gamle og lykke til med sådden! :-)

* * * * *

Utfordring fra Villrose

2009-12-04T22:40:00.003+01:00

Villrose har sendt meg en utfordring: 4. eller 7.album i galleriet; 4. eller 7.bilde i albumet:
og dermed landet jeg med dette bildet av "gammelpeonen" fra gamlehagen, dvs der jeg bodde tidligere og som også var barndomshjemmet mitt.

Såvidt jeg vet er det en bondepeon, og den kom som avlegger fra en nabohage, hvor moderplanten tok sitt og døde i etterkant av delingen. :-/

Denne kroken av hagen sto/står rett mot sør, og det var der alt kom først om våren: krokus, sneklokker, tulipaner, påskeliljer o.l. og - ikke minst - knølene av peonen. :-) Før andre planter hadde fått søvnen ut av øynene var peonen der med sine struttende knøler, klar for det meste! Solkroken var varm: peonen ble litt blek etterhvert, men kroken var perfekt for blåregn og clematis, og en masse annet jeg spadet ned i bedet der, og alt overlevde så sant jeg var påpasselig med vanningen.

Egentlig savner jeg hagen. Eller litt av den. Jeg savner IKKE plenen og styret med plenklipp innimellom regn, - heller ikke størrelsen på eiendommen, som ble noe uoverkommelig for én sjel, men jeg savner plantene mine. Men, men, - noe kommer, noe går, og jeg har min perfekte lille hageflekk, som pga størrelsen også gir overskuddet til å forbedre hyttehagen. Men - dessverre- ingen peoner.

Jo! Nå lyger jeg så det renner av meg! Jeg har en liten gul peon i hyttehagen! :-) Den kom fra en trofast HagEgal forrige år, og er plantet etter alle kunstens regler.

Skal bli kjekt - og spennende - å se den igjen til våren!

Ikke sant, Kari ? ;-)

Og utfordringen går videre til: HildeG, Maritfri og BjørgS. :-)

* * * *

Teatertid

2009-12-01T17:00:00.001+01:00

Igår kveld var jeg på teateret igjen (Dns), denne gangen for å se Maskerade av Holberg. For en forestilling!

Det er noen år siden stykket ble skrevet, og jeg regner med at det fikk latteren til å runge da det ble oppført den gang da, men i denne utgaven hadde de fått med henvisninger i både tekst og mimikk til nåtid, noe som ble utrolig fornøyelig når stykket spilles i pudderparykker, brokadejakker og silkehoser.

Helge Jordal er som alltid dyktig, og Bjarte Hjelmeland tar av i en herlig rolle som en frodig luring av en tjener. Det ble fridd til publikum og responsen kan ingen klage på!

Noen småroller var helt ubetalelige. Spesielt en noe nervøs hustjener. Ikke den største rollen, men mimikken og utførelsen var ubetalelig! Litt som å lese Asterix; - her er det detaljer ved siden av selve spillet som virkelig tar av. :-)

Anbefales!

* * * * *

Jul på lavbudsjett & forventninger

2009-11-29T14:05:00.001+01:00

Det er mange som strever både med å finne på noe og å få lønningen til å strekke til til over nyttår, og begge deler er leit. Syns jeg. For noen er julen med varierende former for kos og underholdning en glede og noe de ser frem til, - for andre et bitte lite mareritt man smiler seg igjennom. Av forskjellige årsaker.

Opplevd gavepress er én årsak.

Gjennomganstonen er 'Hva skal jeg finne på....' og med forslag til løsninger kommer gjerne 'Jammen, de forventer...' Forventningene kan være skyhøye, og kostnaden med å innfri forventningene kan være i overkant. Man vil jo så gjerne, men de fleste av oss har en begrenset lommebok, og den skal rekke til mye.

Mye av andres forventninger tror jeg vi produserer selv, enten ved å anta eller feiltolke, eller rett og slett bidra til å øke forventningene selv.

Med 25 nære og kjære man burde gi noe til, sier det seg selv at enten ruinerer du deg selv eller så bidrar du til en mengde boss som aldri varer lenger enn julekvelden.

Så var det moralprekenen: Rett ryggen, pust dypt inn, rediger listen for hvem du føler du bør gi til, sett opp et budsjett, og sist - vær kreativ.

* Mat er en fin julegave! Pynt en skoeske, fyll med ost og kjeks, pakk pent inn og lag selv til/fra kortet. Leverpostei? En krukke hjemmelaget av ett eller annet slag? Et julebrød med sløyfe rundt?

* Kan du strikke, er du reddet. Kan du ikke, har de fleste julemarkeder hjemmestrikkede labber på menyen. Hekle et mellomverk og sy det inn i to hodeputer? Én hodepute?

* Har du en levedyktig avlegger? Med sløyfe, gjerne bilde av hvordan den blir når den når konfirmasjonsalder og en oppskrift for grønne fingre?

* Gi et hjemmelaget gavekort til besteforeldre eller andre, med riv-av-tagger hvor de får ti muligheter til å ta barna dine med på noe kjekt? ;-)

* Igjen et hjemmelaget gavekort hvor du gir av deg selv: Én time nedvask av kjøkken? To timer hjelp i hagen eller balkongen? Gå tur med hunden? Fôre katten når de skal reise bort?

Der er mange muligheter, men det krever at du klarer å hive deg av den karusellen du har satt deg på, og har det bra med det.

Det skal være hyggelig å gi en julegave, og det skal være kjekt og greit på kontoen når januar kommer også! :-) Lykke til med juleforberedelsene alle som er innom. :-)

* * * * *

Veldig greit. Egentlig.

2009-11-28T17:30:00.004+01:00

Etter inspirasjon fra Britt Åse:

Livet er veldig greit. Egentlig. Hvis jeg forholder meg til øyeblikket, er jeg lykkelig. Og hvis alle øyeblikk blir satt sammen, blir det egentlig veldig greit. :-)

- Sønnen skikker seg vel. Han har endelig tatt poenget med skolegang og utdannelse, og ligger for
tiden an til en 6-er i snitt. Et mammahjerte sukker av lettelse og glede. Og stolthet.
- Bellemoren (hunden) ser ut til å stortrives. Hun har fått et ny tilværelse i livets forpigg.
- Jeg har en hel ukes ferie til uken! Sjefen fant ut at jeg bare tok ut 4 uker forrige år.
Korttidshukommelsen er tidvis nede i 5 sekunder. ;-)
- Ferien skal benyttes vel. Jeg har både teater- og konsertbillett, én juleavslutning og noen
julepresangprosjekter på agendaen.
- Jeg har ikke større hage enn at jeg har noenlunde oversikt og er noenlunde i rute. I år har jeg
også fått ned løker av ymse slag valgt etter vanlig innfallsmetode, og jeg gleder meg til våren og
til å se hva som kommer opp og om det blir så ellevilt flott som jeg mener det burde bli.
- Det skal bygges utestue her! Jeg har tegnet og drømt, fått anbud og - nå! - nå skal det bygges.
Bare det blir litt oppholdsvær...
- Det er lørdagskveld. Jeg har vin til temp'ing og god mat ventende, stearinlys tent overalt, og et
lappeteppe under montering. Dessuten er det "Aidensfield" i kveld! :-)

Alt i alt veldig greit. Jeg bor godt, varmt og tørt, har mat i skapet, et fantastisk arbeidssted og gode venner. Det skulle veie opp for en del. Hva mer kan man ønske seg?

* * * * *

Teaterets emosjoner

2009-11-15T13:30:00.005+01:00

Fredag kveld tok jeg en tur til teateret - DnS - for å nyte stykket Samtaler med mamma av Santiago Carlos Oves, spilt av Kirsten Hofseth og Gard Skagestad.

Oppsetningen er bl.a. presentert som morsom komedie, noe jeg ikke opplevde det som, men et nært møte mellom mor og sønn; et møte som ikke helt går etter planen, men som utvikler seg til visdom for begge parter. Et rolig, nært og varmende stykke.

Lille Scene er virkelig liten og intim. Jeg vet ikke hvor mange tilskuere rommet tar, men forreste rekke sitter ikke mer enn noen meter fra skuespillerne. Tett, nært og med spesielle krav til både skuespillet og skuespillerne, noe de to klarte til fulle. Jeg har en tendens til å leve meg inn i scenene og satte meg bevisst ikke på første rad, ellers hadde jeg vel blandet meg inn i samtalen. Jeg fikk trent både smilebåndene og tårekanalene, noe som gjør meg litt forvirret når stykket til slutt er over og jeg skal forholde meg til nåtid. ;-)

Men presentasjonen av stykket og min opplevelse av det stemte ikke helt overens, slik at når enkelte tilskuere brølte ut i latter, kvapp jeg og skjønte ikke hvordan de kunne le så voldsomt. Vemodig morsomt, men latterbrøl som respons?

Kjøre hjem, ingen radio og musikk på til å fjerne stemningen, tenne i peisen og 'femti' stearinlys, nyte vin og mat og tenke etter. Én ting hadde presentasjonen rett i: "Nesten uansett alder og livssituasjon, vil vi alle kunne speile oss i elementer fra fortellingen..."

* * *

Du følger for tiden ingen blogger

2009-11-10T14:38:00.002+01:00

- står det i feltet for Blogger jeg følger, som hittil har vært full med 'gullsider'.
Å, - sorgen. . .

Med krenkelse som litterær inspirasjon

2009-11-04T08:43:00.004+01:00

Denne ytringen står på prent i BT idag. Jeg kunne ikke være mer enig.

Å skrive kan være god terapi, men å utgi det er en helt annen sak. Eller å få det utgitt. Men det selger visst ?

Blinkende hus

2009-10-31T22:40:00.002+01:00

Jeg har skiftet pærer i utelysene.
Ikke akkurat noe å fortelle om.
To nyinnkjøpte pærer med lysfølere, d.v.s at de slår seg av og på basert på lysintensitet. Veldig enkelt og greit; - jeg trenger ikke tenke på utelyset i det hele tatt.

Men likevel klarer de å få min fulle oppmerksomhet gjennom kvelden.

Plutselig slår de seg av, - ikke nødvendigvis synkront, så huset blinker litt - , og slår seg på igjen etter ca 15 sekunder. Jeg har lurt litt på den funksjonen og kan ikke erindre at den var spesifisert på pakningen.

Men nå har jeg funnet ut av det: Litt bortenfor her går det en noe mørk tilførselsvei, og bilene setter gjerne på langlys på strekningen. Langlyset treffer et øyeblikk huset her og - voila! - utelysene slukker. :-)

* * * *

Fargeglede i n'te potens

2009-10-29T19:45:00.009+01:00

Jeg har vært og sett på nye fliser til kjøkkenet idag. Det som er her fra før er noen bittesmå kvadrater i beige farge; - totalt kjedelig for meg, - minimalistisk og stilig for forhenværende beboer. Samme farge på kjøkkenfronter som på fliser. Hver sin smak. Hovedsaken er at man kan gjøre noe med det.

Planen er å male fronter eggeskallhvite , skifte ut en mørk benkeplate til heltre, - varm eik kanskje. Så var det flisene under overskapene: Jeg ser for meg et vell av juvelfarger, og har vært og tittet på disse her: Fargeglade fliser .

I utgangspunktet ønsker jeg alle fargene godt blandet, og leverandøren holder på å sjekke om det lar seg gjøre, og om ikke, så må jeg velge fem av fargene. Da blir det problemer her. Jeg vil gjerne ha alle!!

Pris? Ikke spør...

Blir dette totalt vilt ?!

Lurere enn man skulle tro ?

2009-10-26T10:21:00.003+01:00

Bella nekter å spise.
'Stakkars!' - tenker jeg og fôrer henne med noe godt fra arsenalet av menneskeføde.

En hund kan sikkert bli matlei, den også, og tørrfôr fra veterinæren er sikkert tørrt fôr så godt som noe, så jeg har tilsatt bokser med tunfisk i vann, olje og gelé, men bikkja suger inn kinnene og ser på meg som bikkjer gjerne gjør, og jeg blir myk om hjertet og mister helt og totalt den pedagogiske oversikt.

To dager med skuling på matskålen: jeg sitter på gulvet og prøver å håndfôre henne.
Tredje dag: hun tar aller nådigst noen biter, spytter dem ut igjen og bare seeeeer på meg.
Fjerde dag: ingen spising og jeg ambulerer mellom korrekt pedagogikk og 'staaaaakkars'.
Femte dag: kapitulasjon og stor glede i heimen.

Det var jeg som kapitulerte.

* * *

MeMe Blog Award - nå også jeg! Du store...

2009-10-22T15:50:00.004+02:00

Takk til Mariann S i "Sunnmørshagen min" som har tildelt meg 'award' ! Og utfordringen får jeg ta: - 7 ting om meg selv (mest sannsynlig uten interesse for andre) :

1: Egentlig liker jeg svingende country, men det er en hemmelighet.
2: Jeg elsker farget glass, og er sikker på at jeg kunne solgt bestemoren min for pene glassperler om det skulle knipe.
3: Jeg har norgesrekord i avbestilte tannlegetimer.
4: Sjelen min er slank.
5: Langvarig sol gjør meg langvarig glad.
6: Jeg har flere planer enn ferdigstillelser.
7: Jeg skjønner ikke vitsen med å bli eldst mulig.

Jeg gir 'awarden' videre til alle hageglade nord for polarsirkelen.
Sånn bare for å avgrense det noe.

* * * *

Syk pc. Hva gjorde jeg før?

2009-10-09T04:00:00.002+02:00

Min 'utgamle' pc er blitt syk og er levert inn til gjenoppliving, vask og rens. Iflg doktoren er dokumenter og billedfiler til å redde, i alle fall i utgangspunktet, men de skal ringen meg med endelig diagnose og da får vi se. Sommerens meritter på fotofronten er ikke kopiert til cd. Bortfall av evne til kopiering var ett av symptomene.
Doktoren har flere syke pc'er på avdelingen, så forventet liggetid blir litt over en uke.

Morgenrutine i heimen: Kaffien klar, krus fyllt og så inn for å lese div aviser, kjøpe hus på finn og en tur på Hagegal. Etter dette er jeg sånn noenlunde i vater, har fått samlet sammen ansiktet og er klar for dagen.

Og nå? Kaffien klar, krus fyllt og så...... ingen aviser osv. osv. Igår dumpet jeg ned i godstolen og plirte på fjernsynet, men det ble både litt for voldsomt og litt for dumt, alt etter hvilken kanal jeg traff på, så jeg endte opp med å lese gårsdagens reklame.

Kaffien smaker ikke helt som vanlig.
Magen kommer i ulage.
Hmpf.

Så nå sitter jeg her på jobb i en stille nattetime og håper pc'en min kommer seg på bena raskt og uproblematisk. For jeg er et vanedyr, og morgenrutinene mine skal du ikke rote med.

* * * * *

Opplett !! I alle fall noen timer....

2009-09-29T19:20:00.001+02:00

Siden jeg i iveren over mine nye regnværssko pådro meg et relativt heftig gnagsår på ene hælen, og vi derfor har holdt oss til svært korte turer de siste dagene, var gleden stor både blant to- og fir'bent over en tørr mulighet til å komme seg ut på lengre tur idag, - for den tobente iført vanlige joggesko, som ikke gnager på nevnte hæl, - den fir'bente gir døyten både i fottøy og vær bare hun kommer seg ut. :-)

Vi har holdt oss på stien idag, - det er bløtt utenfor. Løypen er oversiktlig og Bella kan få strekke på bena. Full fart, lettbent og glad, inn og ut av skogen, opp og ned av gjørmehull...

Nå er det høst.
Den værmessige forvirringen de siste månedene, hvor det har vært høstlig i været, men ikke i kalenderen, er forbi. Naturen trekker seg inn i seg selv igjen og lagrer energi for neste års vekst og frodighet.

Også så flott som høsten kan være når solen skinner!
Også så vemmelig den er når regner siper ned!

Greit. Godtatt.
Sommeren er over.

Men bare for i år. ;-)

* * * * *

Introduksjon til Heimespøta

2009-09-28T20:16:00.001+02:00

Jeg har holdt på med håndarbeide i alle de år. Jeg broderte duk i korssting og flammegarn da jeg var fem år med - helt sikkert - god hjelp fra min allehånde mor. Jeg har det på netthinnen; - jeg sitter i en liten kurvstol jeg fikk til bursdagen året før, like innenfor døren til rommet mitt og med god utsikt og innenfor hørevidde for instruksjoner fra kjøkkenets arbeidsplass, som på 60-tallet ble styrt av min mor. Duken har jeg fremdeles. Den burde rammes inn. :-)

Siden har det gått slag i slag med strikking, hekling, sying, veving, maling, tegning, porselensmaling, brodering, snekring, keramikk, bygging og sikkert noe mer. Noen av hobbyene har vært en dille for en kortere periode, mens andre har vedvart og dukker opp med jevne og ujevne mellomrom. Fellesnevneren er at bare noe har et snev av kreativitet og bruk av hender, så er jeg der. Jeg var til for to år siden velutstyrt som en mindre hobbyforretning, men en flytting gjorde at jeg måtte omplassere en del av det større utstyret, så nå er det mer håndterlige mengder. ;-)

Og nå er det høst og tid for inneaktiviteter som gjerne resulterer i noen julepresanger. Hjemmelaget - eller Heimespøta - som er 'copyrighten' min, er alltid velkomment og jeg tror det ville bli et savn om mottakeren kun fikk ferdiglagde gaver under treet, samt at det ville manglet noe her hjemme om jeg ikke var i produksjon utover høsten. :-)

Jeg er ny innenfor håndarbeidsblogg, og jeg regner med at der er et helt lite samfunn der ute, så nå skal jeg på jakt etter 'frender'. Ønsk meg lykke til! :-)

* * * * *

For hver dag som går.....

2009-09-28T10:52:00.003+02:00

For hver dag som går, kommer vi nærmere våren.

Normalitet

2009-09-27T14:10:00.002+02:00

Dengang psykologi gikk inn i fagkretsen, og man satt der og svettet før eksamen, leste om alle psykologiske forstyrrelser med innfall, utfall og bortfall, husker jeg at jeg savnet kapittelet om Normalitet.

Hva er egentlig Normalitet? Iflg.Caplex' definisjon blant annet: normal (av lat. normalis, til norma, målestokk, rettesnor). — 1. Alminnelig, vanlig; som gjelder for de fleste, i de fleste tilfeller. Om personer: som er i besittelse av sine fulle åndsevner; som ikke avviker fra flertallet

Fint. Hvor får vi informasjon om dette alminnelige, vanlige fra? Blant annet gjennom observasjoner og tilbakemeldinger fra omgivelser opp gjennom livets faser, - vi blir knadd og formet på godt og vondt, og er vi heldige kommer vi ut av det hele noenlunde i vater og med tilstrekkelig mengde erfaring og selvtillit. Med håp om at det holder.

Det rykker litt i både selvtillit og vatring på denne adressen innimellom, kanskje spesielt i disse våte og stadig mørkere innetider, hvor en del av den daglige "input" kommer via media.

I følge et par tv-kanaler har jeg forstått at jeg er håpløst umoderne når det gjelder møblering og dekorasjon både av meg selv og hjemmet mitt, - her trengs både botox og ikke minst design; maten jeg lager er for tradisjonell og tar for lang tid; jeg har ikke de rette kontaktene for å få frem mitt fulle potensiale; ikke har jeg skjønt at det må skrives artikler og lages tv-program for å unngå å bli gjeldsslave; ikke har jeg forstått at vennlighet og omtanke er blitt byttet ut med vold og aggresjon; - og gi for guds skyld ikke uttrykk for at du har det ille innimellom! Jeg har tilbud om det meste og - av noen påstått - det beste.

Hva skal media, advokater, frisører, psykologer og en del andre leve av om min utdaterte verden skulle gjelde? Jeg, som foretrekker ro og fred i egen stue fremfor uteliv av ymse slag; som liker kjøttkaker og hjemmelaget saft, har rynker og grånende hår, utvidet livmål og brystvorter nederst; ikke er festlig og smilende til alle tider, - som hyler av sorg og frustrasjon innimellom, og ei heller er nysminket og klar for - tilfredsstillelse.

For Jan T. og Mrs Anka og en del andres "livsvisdom" er ikke gjeldende for de fleste, og vi er likevel og fremdeles såre normale.

* * * * *

Farvel sjøstøvler

2009-09-20T13:50:00.003+02:00

Gode joggesko har vært et 'must' her i huset i alle de år, og har vært benyttet også der litt mer pyntede sko har vært påkrevd. Ikke alltid like lekkert, men jeg prioriterer å stå og gå uten at bena lider. Jeg er oppvokst med datidens fotformsko, og har vel fått behovet for gode sko inn med morsmelken, men det hender jeg sikler over høye hæler og viftende tær, jeg også. På 80-tallet hadde jeg meg en raptus og kjøpte ufornuftige sko så det holdt. Kunne ikke brukes.

Men tilbake til joggeskoene: Utfordringen har vært i regnvær, hvor jeg har drevet og tørket føtter, sokker og sko i etterkant, fordi jeg ikke kan fordra å gå med sjøstøvler over strekninger.

Lønnssjefa har slitt ut sitt par nummer to av vanntette joggesko. Her må ha vært en liten kortslutning i oppfattelsesevnen min, for jeg har jo sett at hun har brukt dem, men jeg vet jeg i et bevisst øyeblikk antok at de var svindyre og ville kjøre skobudsjettet mitt ut over sidelinjen.

Oversending av link fra Lønnssjefa og så bar det av sted for å shoppe: se www.xxl.no/shopping/showitem.aspx?id=85705 . (linken jeg først la inn virket ikke, så prøv manuelt.) Vi har vandret i regn på grus, på skogbunn, i gjørme og bekkefar, og jeg er like tørr, om enn møkkete. Har bare skylt av dem og satt dem til tørk, og nå står de klare til neste utfart. De sitter som et skudd og er bare nydelige å gå med.

Nå kan det regne alt det vil. Det kommer ikke sjøstøvler på disse bena igjen. I alle fall ikke for turgåing. :-)

* * * *

Vi vandrer videre

2009-09-19T10:43:00.005+02:00

Tusen takk til alle som har sendt meg trøstende ord etter at Tinka gikk ut av tiden. Det har vært veldig rart ikke å ha henne her, og det såreste har vært datterens leting og venting på moren. Vi har konsentrert oss om nye turområder, har lekt og kost, og fått det hele litt på avstand. Plaster over såret.

* Det er veldig stille her. Behagelig stille etterhvert. For Bella passer ikke på hver minste lyd og bevegelse slik moren gjorde.

* Det har vist seg at 'valpen' faktisk også kan gå pent i bånd.

* Jeg kan gå med henne løs overalt (med hensyn) fordi hun viser minimalt med interesse for andre og snur i luften når jeg roper henne inn. Tiden hvor moren stakk av og datteren fulgte etter er over.

Det var Tinka som var sjefen av de to. Hun gikk fremst, spiste først, passet på. Nå er det Bella sin tur til å være førstefiolin, - nå kan hun blomstre og være 'enebarn' noen år. Det er litt rart: jeg har hatt Bella her i ni år, men det er først nå hun virkelig trer frem. Jeg har hørt om og observert liknende hos andre: en nabo med to katter, - den ene - sjefen på alle områder - gikk hen og døde, og katt nummer to trådte frem og viste seg å være noe helt annet enn den pinglen den hadde vært tidligere i livet. :-) Så også med Bella: hun har alltid vært litt skvetten av seg. Nå fremstår hun som roen selv. ;-)

* * * * *

Til minne om Tinka

2009-09-11T12:44:00.007+02:00

Tinka sovnet stille inn idag, 12 år gammel, sprek som en loppe, men syk. Vi kunne hatt henne lenger ved hjelp av smertestillende medikamenter, men vi valgte å la henne gå nå. Jeg vet ikke hva som er mest egoistisk.

Hun kom til oss da hun var halvannet år, omplassert, men hadde hatt det godt. En spretten jente, full i fant og glede, og ble den andre hunden jeg har hatt som virkelig smilte.

Hun har aldri likt å gå i bånd, og jeg tror hun har hatt sine lykkeligste stunder i fri dressur på hytten, hvor bånd ble lagt igjen på fastlandet og hun kunne gå og gjøre som hun ville. Ligge i lyngen, hoppe på sjøen fra kaien - eller fra båten for den saks skyld - , helst bade og svømme hele året. Ikke nødvendigvis komme når hun ble ropt inn for kvelden, og har hatt sine overnattinger på benken utenfor inngangsdøren. Fyr på peisen om kvelden, en bok i hjørnet av

sofaen, og én hund på hver side av meg. Tillat på hytten.

Vi har én hund til. Datteren hennes på ni år. 'Valpen' har aldri vasket seg selv: Bella har ålt seg tett inntil Tinka og blitt vasket daglig. Jeg lurer på hvordan det går nå. Hun går rundt og leter etter moren nå, piper og vil ut og sjekke. Og det er liten hjelp i meg, - jeg sitter her og griner, - klapper henne og prøver å snakke til henne i optimistiske vendinger.

Asken får vi om noen uker, og etter forslag fra min sønn, som er oppvokst med Tinka og var jordmor for henne da ni valper kom ploppende, skal vi spre asken hennes på øyen hvor hun trivdes best.

Hun har fulgt i hælene på oss i over ti år og vi kommer til å savne henne noe innmari. Vi har mange, mange flotte minner, både i hjertet, på netthinnen og på bilder. Men slik er det å ha dyr som familiemedlemmer; - de er dessverre ikke med oss så lenge som vi skulle ønske.

Kjæreste Tinkemoren.

* * * * *

Det er bare å sette igang - julen nærmer seg. ;-)

2009-09-06T14:21:00.004+02:00

Én god ting har sommerens regnvær medført: jeg er begynt på og kommet godt i gang med julepresangene!

Artig mønster ? :-)

* * * * * *

"Water for Elephants" av Sara Gruen

2009-07-31T13:00:00.001+02:00

En tur innom bokhandelen i forrige uke gav magert utbytte. Jeg fant egentlig ingenting som fenget der og da, og det lokale bibliotek er feriestengt. Men man går ikke ut av en bokhandel uten fylt handlepose, - det strider mot alt. ;)

Bokhandlersken forsto utmerket problemet, tok tak og ansvar og kom frem med bl.a. "Water for Elephants" av en, for meg, helt ukjent forfatter. Jeg hadde såvidt strøket øynene over boken under mine innledende runder, men den så litt 'lett' ut.
Litt 'strandlektyre med happy ending' ut.
Litt 'ikke det jeg vil ha' ut.
Men bokhandlersken hadde hørt noe annet, og man skal høre på de som vasser i bøker til daglig.
Heldiggrisene.

Så boken fikk bli med meg på hytten, og siden været har vært litt ulikt sommervær, har boken og jeg kost oss i sofakroken med bena høyt, ullteppe og fyr på peisen. :)

Uten å røpe for mye, så er handlingen satt i en tid av amerikansk depresjon fra forrige århundre, miljøet er omreisende sirkus, det handler om livet og kjærligheten, både mennesker og dyr, nært og voldsomt fortalt av hovedpersonen, en utgammel kar som ser seg selv i retrospek som ung og nesten utdannet veterinær.

Veterinærens nåtidsfortellinger er vidunderlig beskrevet og gir gjenklang hos alle som har med eldre mennesker å gjøre. :)

En lesverdig bok, miljø og tid av ukjent terreng, og med en uventet og tankevekkende slutt.
Nå skal jeg ut og jakte på flere bøker av Sara Gruen. :)

* * * *

Regnværsaktiviteter

2009-07-30T16:50:00.002+02:00

Jeg er så glad jeg har symaskin! :)
Det er ikke så ofte den er fremme, men når den først kommer frem og jeg blir bitt av basillen, blir den gjerne stående en stund. Middagen får vi servere et annet sted. ;)

Det første stoffet er i forglemmegeiblå bommull, med hvitmarkerte små blomster på. Dette ble nye gardiner på soverrommet mitt på hytten. De gamle gardinene har hengt der siden dag én og har samme alder som meg, m.a.o. modne for utskiftning. Jeg gjorde meg riktig så flid, så de fikk til og med fõr. :)

To 3-meters stykker med tykk fleece fra Stoff & Stil: dette skal bli noe å slenge over seg før og etter bading. Mykt, lunt, men ingenting å tørke seg med akkurat. Det flerfargede stoffet er til bursdagen til Lønnssjefen, - det andre tenkte jeg å ha selv.

Idag har jeg høstet av markens grøde. Her løpstikke, som jeg fikk tilsendt på 'gal ifjor. Jeg har klippet ned flere ganger i løpet av sesongen, og har nå fine porsjonspakninger å ta til til høsten og vinteren. Det duftet en herlig blanding av buljong og selleri på hyttekjøkkenet. :)

Og når dagens dont er over..... kan man kose seg på annet vis. :)

* * * * *

Først grave, så plante. Eller var det omvendt?

2009-07-22T19:30:00.003+02:00

Ifjor gikk jeg til innkjøp av en Buddleia 'Nano Blue', som blomstret flott og lenge, og hadde mange friere fra insektsverden, - ikke minst sommerfugler.

Den har stått ute i en potte i hele vinter og pr mars/april i år hadde den klart seg gjennom strabasene og var begynt å sette skudd. Men så bare døde den, uten at den sa hvorfor.

Idag var jeg ute og trøsteshoppet (etter Orchis' prinsipp) og fant en splitter ny 'Nano Blue', og da kassadamen gav meg 50% på den måtte jeg selvfølgelig handle med meg litt mer og noen fler'. Nummer to ble en større og høyere modell Buddleia i mørk lilla (og min vane tro har jeg vansker for å være mer spesifikk), som ble litt dyrere siden det egentlig kun var 30% prosent rabatt. ;)

Begge to skal i hyttehagen, men jeg er nå litt usikker på om krukke er det helt riktige plantehullet. Utfordringen blir i såfall å finne et alternativ, for her er det ikke bare å finne frem spaden. Først må enten en ladning dynamitt settes i granitten, eller så må det mures, og jeg har ikke noe naturlig talent i noen av retningene. Eiendommens naturgitte fordypninger er stort sett opptatt av rhododendron. Årets innkjøp av en Magnolia 'Susan' (tror jeg den heter) har kostet meg noen runder på 'godset' på let etter det riktige stedet, men den havnet i en vid potte til slutt, med løfter om godt stell inntil et mer permanent hjem er opprettet. Jeg har treverk etter gamlesengen stående i påvente av at jeg husker å kjøpe med meg treskruer, og planen er å lage en plantekasse uten bunn av den, fõre med bygningsplast og - voila. Et plantehjem.

Men når lærer man at planter skal kjøpes etter at bed, krukker og kar står klare? Aldri.
Ikke jeg heller. ;)

* * * * *

Så var årets første sådd igang.....

2009-07-22T14:59:00.011+02:00

Første juli gikk "årets sådd" av stabelen.
I hyttehagen.
Kanskje det er der jeg bør anskaffe meg drivhus, og ikke i hjemmehagen?
Det får bli drivhus med barduner og ankerfeste.

I alle fall: Jeg fant noen frøpakker med unevnelig holdbarhetsdato og tenkte jeg fikk prøve dem og se hva som ville hende. Såjord er det lite med der ute, men jeg fylte opp en bolle med jord, frødde, vannet og dekket til, og der ble de stående og koke noen dager i solid sommersol.

Det tok en liten uke før de første spirene viste seg, og så tok det av. Spirevilligheten var overveldende.

Burde kanskje hatt jord litt høyere opp i bollen...

Og her er hva som ble sådd. Ingenting spennende, men det var nå det som var tilgjengelig. ;)

Blomkarse - ferskenfarget, lavtblomstrende sak.
Ringblomster - nydelige utpå sensommeren
Agurkurt - aldri prøvd før, men ser så nydelige ut og kan blandes i salater. Toårig.
Kanariblomkarse - ble ikke plass til den, så den får bli overligger til neste år.

Jeg skal utover igjen til helgen, og regner med at spirene nå er vokst seg godt over kanten.

Og når jeg ser det spire nå og kjenner kriblingen, så skjønner jeg ikke hvorfor jeg ikke frødde noe tidligere i år. Jeg må virkelig ta meg sammen. :)

* * * * *

Solseil - fantastisk innretning!

2009-07-19T21:38:00.005+02:00

Tidlig i vår, - såpass tidlig at jeg ikke var helt tint og klar for hytteliv, hadde Lønnssjefa og jeg oss en tur på Ikea. Hva vi egentlig skulle ha, husker jeg ikke, - man trenger egentlig ikke en begrunnet handleliste for å nyte en tur i det lendet. Bare kjøttbollene er god nok grunn. ;)

Den delen av butikken hvor de presenterer alt i sommerartikler var åpnet, og selv om det kom litt overraskende på oss, ilte vi til, på et øyeblikk veldig klare for sol og varme.

Jeg kom ut av det med solseil og solárlamper i kurven, og det har jeg hatt god bruk for i ferien, - i alle fall det første.

Seilet virker solid, - 100% poly-ettellerannet, forsterket både her og der. Det er trekantet og måler vel en 2,5 meter på det bredeste. Kroker ble skrudd i vannbordene for feste i hytten, og strekkfisk og tau ble festet godt oppe i henholdsvis en furu og flaggstangen. Den ytterste snippen ble brettet tilbake til vannbordet, ellers ville seilet rukket ned på svabergene, og der er det lite feste for barduner. ;)

Så da varmen var på det mest intense og det såvidt var noen vindpust å hente, satt jeg i kosekroken med lett skygge og et pust av døgnåpne vinduer i ryggen, med kjølig drikke av den avgiftsbelagte sorten - og bare nøt dagen. :)

Jeg har fått prøvd det i regn og - faktiske - haggel også, samt en stivere kuling, og det både holdt seg der det skulle være og fungerte som utetak hvor jeg kunne hive mer sårbare planter under.

Dette var virkelig et kjempegodt kjøp! Ikke så dyrt heller slik jeg husker det. Var det rundt kr 200 jeg betalte?

Og solárlampene? De er slynget rundt en overligger i kosekroken og fungerer veldig bra. Nå er det blitt såpass mørkt midt på natten at jeg ser mer effekt enn bare koselyset fra dem, selv om det er det siste de er beregnet for. Kommer jeg over dem til neste år, blir det kjøpt flere.

* * * * * * *

Utvikling i bilder

2009-07-19T16:35:00.003+02:00

Etter å ha holdt meg i hyttehagen for det meste siden medio juni, har hageflekken på hjemmebane fått boltre seg som den har lystet.
Og den har!
Jeg gjødslet en gang i vår, har fjernet ugress når jeg har vært hjemmom for klesvask og plantevanning, men ellers har flekken fått leve sitt eget liv i år.

Da jeg flyttet inn her for snart to år siden, så hageflekken nokså grønn ut: En diger thuja og en håndfull mindre asalea, med ugress som bunndekker.

Utrolig kjedelig beplantning, tenkte jeg, og fikk røsket bort det meste, bortsett fra en søt og duftende nellik som kranser det hele.

Ifjor ble bedet tilsattt jordforbedring, kugjødselkompost og planter av ymse slag, - de siste utvalgt etter "Åååå, den var nyyydelig!-metoden". Det er blitt ganske fullt etterhvert, men jeg har likevel alltid plass til en "må-ha"-plante. :-)

Litt edruelighet i forhold til høyde og farge, men ellers ble det vist rikelig med storsinn.

Slik ser det ut nå.

Er det ikke blitt flott ?

I alle fall frodig! :-D

Jeg har arbeidssted inni en duftende park

2009-06-09T17:40:00.001+02:00

og idag har lokalavisen skrevet om det: http://www.bt.no/lokallokal/osogfusa/radios/article861290.ece .

På denne tiden av året bruker jeg gjerne sykkelen til og fra, og siden jeg jobber mest på natt får jeg oppleve både roen og angene fra jord og planter på turen. Siste etappen før jeg er fremme og nede ved sjøen går gjennom et blomstrende boligområde, og jeg tenker hver gang at jeg burde ha med meg fotoapparatet og få dokumentert hvor flott det er der. Men det ville sikkert tatt meg en time ekstra i reisetid, og hvem utsetter seg for det. ;-)

Natten er ikke lang nå, og vinduene står gjerne åpne og ønsker velkommen både fuglesang og deilige dufter fra sjø og rhododendron. Det meste av rhodo, asalea, syriner o.a. står i full flor nå. Perioden vi er ferdig med gav enhver form for grønnfarge fra skytende blader på store, gamle trær, litt dyprødt innimellom fra blodbøk, og et vell av rosa skyer fra blomstrende prydkirsebær.

Rett nedenfor avdelingen min bor en vanvittig diger rhododendron, - sikkert opprinnelig plantet som flere mindre, men de strekker seg nå som én enhet langs 50 meter fasade, blomstrer 'i kor' og dufter himmelsk hele døgnet. På baktrappen strekker et annet digert eksemplar grener og blomster nesten til døren, og frister meg til å plukke inn noen grener og pynte med for både pasienter og oss som jobber her.

Rundt på hele området er der benker og andre sitteplasser, strategisk plassert både for utsikt og nytelse, og både pasienter, pårørende og vi selv benytter oss av dette som en anledning til kontemplasjon i en hektisk hverdag. Måse, hegre, terne, trast, stær, småfugler i mange varianter, fisk som vaker, båter på fjorden, lys, farger, dufter og anger.

Dette er ikke et sykehus. Dette er et friskhus.

* * * * *

Om å gjøre ingenting og ha det bra med det

2009-06-07T14:39:00.003+02:00

Solen skinner, det er varmt på terrassen, ugresset gror og min bitte lille hage og x antall krukker trenger vann. Helt i orden. Jeg kommer om en stund.

Markisene er nede, porten lukket og hundene har funnet roen i en flekk skygge mens de venter på tur. Helt i orden. Jeg kommer om en stund.

Leiligheten er relativt strøken, innboet noenlunde der det bør være, burde vasket noen klær og hengt ut. Helt i orden. Jeg skal gjøre det om en stund.

Det hadde vært nydelig å vært på sjøen idag. Dessuten burde jeg fått avgårde x antall sekker med jord til saltvannshagen, og samme mengde planter. Helt i orden. Kanskje til kvelden.

For akkurat nå nyter jeg mitt nye arbeidsrom, med massevis av hylleplass og lang arbeidsbenk, og en knekkebrødflat ny pc-skjerm på 24". Jeg trenger nesten ikke ha briller på for å se, og dere skal se bildene. Jeg ante ikke at bildene kunne bli så fantastisk klare og skarpe som dette!

Så på et tidspunkt hvor de fleste tenker søndagsmiddag, sitter jeg fremdeles i pysj og morgenkåpe, med kaffikruset ved siden av og ikke-spist-frokost-ennå. Alene hjemme og stillhet hele veien.
Du verden! - så deilig. :)

* * * * * * *

Chelsea Flower Show 2009 - 2.del

2009-05-27T17:04:00.003+02:00

Og før jeg forflytter meg til showhagene, kan vi ta en liten titt inn i det store teltet på adressen http://www.hagegal.no/hagefora/v/Tinkabell/Chelsea+Flower+Show+2009/?g2_fromNavId=x8442acc0 . Det blir for mange bilder å legge inn her, så jeg benytter meg av galleriet på HagEgal. (Jeg får ikke lagt inn skikkelig link....)

Bildene kommer i motsatt rekkefølge av hva jeg har lagt dem inn, men det gjør egentlig ingenting.
Teltet er en orgie i farger, dufter, samplantinger, og bidrar sterkt til at man går i metning og må utenfor og nyte en Pims innimellom.

Det var veldig mye folk der på en lørdag og ikke helt lett å få tatt bilder av herlighetene, så en del armer, bein og generelt karosseri kommer med. Alternativet mitt var å holde kamera over hodene på folk og knipse i vei. Nyt turen!

Chelsea Flower Show 2009 - 1.del

2009-05-27T11:00:00.001+02:00

Jeg har gjort det igjen; - vært på Chelsea Flower Show. :))
En artig, inspirerende og sansebedøvende opplevelse.
Jeg er i metning og har vært det siden lørdag, men tenkte jeg skulle begynne å legge inn bilder her. Det kan ta sin tid. . .

Når man kommer inn hovedinngangen har man en laaaang allé foran seg, beplantet med Platanlønn om jeg ikke husker helt feil. Digre trær som har stått der noen år. På denne tiden slipper de også en del pollen, som får de fleste til å nyse og snufse. Salgsboder på begge sider av alléen, hvor det selges alt mulig fristende hagerelatert du ikke ante at du trengte. Bildet over er tatt før klokken ni om morgenen, og det var allerede mye folk. Det skulle bli verre....

Disse støvlene var showets nydeligste! (Men ikke så flotte som dem jeg allerede har.... ;-) ) Ellers var det lavere støvler, klogger, hansker, hatter, forklær, spader og utstyr med blomstermotiv. Ikke vanskelig å se ut som en vandrende stauderabatt etter en runde her.

Skal det være en hagelykt i Tiffanystil? 10-pund seddelen var et øyeblikk på vei opp.... Denne er for stearinlys, men det var også mye hagebelysning basert på små solcellepaneler tilbudt. Utvalget av det siste tar seg opp, og forhåpentligvis går kvaliteten opp også.

Eller termometer, hydrometer, klokker - alt mulig - med fugler, frosker, blomster som dekor?

Jeg elsker disse bodene....

Patinerte redskaper.
De ser ut som om de har vært i bruk i generasjoner.
I tillegg kan du utstyres med klær og støvler á la "Landlord med eldre, sprukken Chesterfieldstol til rådighet".

Her er alt mulig av utstyr til kutting, saging, riving, grabbing og luking.
Noe for enhver smak, skulle jeg tro.
Jeg har forsynt meg tidligere, og er utstyrt for i alle fall denne generasjonen.

Hengende, stående, liggende.
Snirklete, rustent og medtatt.
Her er fristelser i fleng. Akkurat disse fristelsene krever ekstra bagasjeplass og ledig vekt i bagasjen.

Rustne hjerter med tavle på til å plassere i potten?
Jeg likte godt den ene med påskriften "Drink darling?"
Tenk å komme hjem sliten og god og bli møtt av den invitasjonen? :)

Klatrestativer i forskjellige varianter.
Denne var riktig så søt, formet som en blomst i toppen.
Noe for pilfletterne ?

Og for poter av alle slag.
Dette er den varianten som suger til seg væte og skitt, og var svært fristende å ta med seg. Spesielt den med teksten 'Please wipe your paws'. Fornuften vant. Man har da én fra før... om enn grønnmelert og kjedelig...

Litt vanskelig å se, men disse fruktene og grønnsakene er laget i en eller annen form for keramikk. Perfekte kopier. Jeg måtte bort og ta på en paprika for å være overbevist. Flotte i en dekorasjon, men skrekkelig dyre.

Denne løvetannen er et smykke. Perfekt gjengitt og med bittesmå perler som blomst. Aldeles nydelig! Her var halskjeder, øredobber og brosjer formet av det meste i floraens verden.

På vei ut av alléen og for det meste gått klar av alle fristelser, og rede for showhagene.

De kommer, de kommer, - i neste bolk. :-)

* * * * * * * * * * * * * *

Brunsnegle på parketten

2009-05-15T10:58:00.008+02:00

Igår under kveldsnyttsendingen ser jeg i øyekroken noe på gulvet som ikke hører til der.
Jeg vet på en måte hva som kan forventes å være på gulvet: hundehår, kvister fra hundepels, noe fra et lavtliggende lende som er falt eller nappet ned på gulvet av hundene, men dette passet ikke inn i oversikten.

På med nærsyntbrillene med dillemanter fra Nillé : en brunsnegle . . . i jevnt sîg.
Den hadde retning mot stuedøren og ut, men likevel.

Det var ikke så lenge siden hundene og jeg kom inn igjen etter kveldslufting, og mest sannsynlig har den fått lift med en hundepote. Håper jeg.

Den burde vært avbildet og dokumentert, men jeg kjente geipen snerpe seg og nyvene dypne, grep noe toalettpapir og hev den i do.

Den burde kanskje ikke vært kastet i do.
Den kommer kanskje opp igjen.
De overlever jo det meste.

* * * * *

Heggeblomstring

2009-05-13T10:20:00.008+02:00

Hvert år når Heggen blomstrer, fyller jeg stuen med blomstrende buketter. Den dufter aldeles nydelig og den dufter sterkt. Hele leiligheten er fyllt med herlig aroma, og fruen går rundt med smil om munnen.

Jeg vet det ikke er alle som liker duften, og de mer verbale kaller den både spesiell og interessant. Noen mener det lukter kattepiss, og da blir jeg litt smal i blikket, for ingen liker da kattepisslukt, enn si fyller huset frivillig med den. Og katter er det i fleng ute her og pisser gjør de, og den lukten er ikke i nærheten av heggeduften.

Bare så det er avklart.

Ønsket om eget heggetre har vært stort, og jeg har scannet grøftekanter på litt mindre befolkede områder for å se om jeg kunne få nasket meg et lite eksemplar. Foreløpig uten hell. Ikke på grunn av manglende eksemplarer, men jeg føler meg ikke helt vel med å røske opp trær i veikanten om det skulle komme noen forbi, og heggen blomstrer utenom bærsesongen og min person er vanskelig å kamuflere.

Derimot - nedenfor terrassen min, ved kanten av skogen, har det skutt opp noe den tiden jeg har bodd her. Du vet - når du knerter ned den typen tre som takker deg med å skyte fra 75 punkter under sagesnittet - en slik vekst er det. Egentlig vokser det litt for nærme terrassen og det er vel derfor forrige eier fjernet det, tenker jeg, men - bladene og veksten har minnet meg om hegg, så jeg har avventet.

Det er en hegg.
Jeg er helt sikker.
Men hvorfor blomstrer den ikke?

Langs veikanten vokser de villig, og jeg har inntrykk av at det kommer blomsterranker selv om treet er så lite at ranken tar nedi bakken. Veksten min er over to meter, og der er ikke antydning til blomster.

Ødelegges noe ved at veksten er "post-nedsaging", tro ?

* * * * * *

Kjøkkenaktivitet

2009-05-12T17:40:00.001+02:00

Igår kom det nytt vaffeljern til huset.
Iflg selgeren skulle det være veldig bra.
Wilfa-bra.

Jeg hadde razzia i kjøleskapet på ettermiddagen, og fant diverse smårester i melkeveien som burde reddes, og kjørte sammen en vaffelrøre etter gammelt. Mitt godt brukte jern fra 1978 - orange emalje tonet ut mot brunt, må vite - fant jeg i boden, men kabelen var sporløst borte. Jeg lette høyt og lavt: ingen kabel.

Og vafler skulle jeg ha!

Jeg liker vafler, men det aner meg at jeg ikke har stekt noen siden jeg flyttet, siden jernet befant seg i boden, - og det nærmer seg egentlig to år siden jeg flyttet. Tiden går fort, gitt.

Så her er altså mitt nye jern.
Det varmes opp på null komma én, kan reguleres etter hvor brune jeg vil ha vaflene, og har 6 hjerter. Det siste er viktig: mitt gamle hadde fem hjerter pr plate og var umulig å dele i to.
Nå blir det rettferdig fordeling på fatene.
Jeg har egentlig ikke visst hvor mye jeg virkelig har savnet akkurat dét.

Røren var visst ikke helt etter jernets smak, for her hevet det seg så overdelen lettet. Gammel oppskrift passer sikkert til gammelt jern.

Det fulgte oppskriftsbok med.
Det ser ut til at det ikke er noen begrensninger i hva man kan ha oppi røren.
Raspet ost, raspede gulrøtter, krydderier som vanligvis er forbeholdt middagsrettene her i huset.

Det minner meg om min mor, som i tråd med innsparinger under 60-tallets hyttebygging til og med blandet gårsdagens ertesuppe i brøddeigen. Jeg tok opp arven i form av gårsdagens spagettirester i samme deig, men da ble det rabalder i heimen.

Jeg har noen kjøttkaker fra igår i kjøleskapet ....

* * * * * * *

Etterlengtet vårferie

2009-04-26T23:48:00.001+02:00

Den siste uken har jeg sett frem til lenge!
Jeg drev og byttet bort vakter i vinter, slik at jeg skulle få meg en sammenhengende uke fri etter påske. I lys av kuldegrader og hufsevær lyder slutten av april som ren sommer! Så nå har jeg kost meg på hytten i deilig vårvær, med fyr på peisen og en bunke fra biblioteket, og sett våren sette sitt preg på både flora og fauna. Fuglene er i full gang med redebygging og sjekking av gamle reirplasser, sjekking av hverandre også....., og høyt oppe i en fjellskrent har et ravnepar bygget seg rene ørnereiret! Løvtrærne spretter (e' sprotte), og nå har endelig humlene fått noe å gjøre på: blåbærbuskene blomstrer! Har vært litt bekymret for humlene de siste ukene. De har deiset rundt blant trær og tuster, og det har for mitt øye ikke sett ut til at de kunne ha så mye å forsyne seg av. Nå ser de jo ikke ut til å være i umiddelbar fare for underernæring, men likevel.

Jeg har plantet Levisia i tørrmuren. Fire, flotte planter ser ut til å trives, og står nå i full blomst etter å ha fått solt seg siden påske. De er bare såååå nydelige!
Det blir spennende å se om de vil trives i muren. Jeg har plassert dem i hulrom etter beste evne, men der er jo ikke så mye å bite seg fast i. De skal ikke gjødsles, kun vannes, og jeg har drevet med forsøk på horisontal vanning. Det er i grunnen ikke så lett. ;)
Det var fargene hos planten jeg først falt for. Klare, lysende, friske, og i år var jeg heldig og fant et lite fargeutvalg ved Sotra Hagesenter. En liten 'må-ha'-plante, tror jeg.

Her er kosekroken. En av de innendørs utgavene for kjøligere dager. Med utsikt og oversikt over hva som skjer i leden til to kanter, samt godt med lys. Etter å ha vokst opp i den kroken på rettrygget og hard stol, spanderte jeg på meg en avslappende lenestol ifjor sommer, og med benstøtte og et teppe over og noen pinner på peisen ......

Jeg ble pådyttet en av Stieg Larsons mye omtalte bøker fra bibliotekets
side, uten at jeg helt har hatt lyst til å lese den. Blod og gørr og vold og drap, tenkte jeg, og la den til side. Underst i bokbunken. Men så kommet det tidspunkt at man er kommet nederst i bunken....... og siden sov ikke jeg. Den var da vanvittig fengende!

Og så oppdaget jeg instruksjonsheftet til fotoapparatet mitt. Kjekt å ha, har jeg helt sikkert tenkt en gang, og så var det glemt og gjemt i en kommodeskuff. Så nå - etter å ha hatt apparatet i en fem, seks år, har jeg funnet ut av noen triks. Funksjoner jeg egentlig har savnet siden speilrefleksens dager. ;)
Blant annet fokusering på objektet og dimming av bakgrunn.
Innstilling av dato og år er fremdeles en utfordring. Sist klarte jeg endelig å få tallene i rett stilling, men så ble det 2008, da, og da jeg hadde lastet inn alle bildene på pc'en, fant jeg dem aldri igjen.

Hvert år prøver jeg å få spart opp litt peng' og kjøpe noe til hytten. Ifjor var det lenestolen, i år ble det seng. Da jeg overtok hytten i sin tid var jeg relativt skilt uten planer om å forbli eneboer, så jeg kjøpte dobbeltseng. Med madrasser som ble plukket ut på tampen av en travel dag og bare vaaaar såååå goooode å ligge på. Der og da. Siden har jeg angret armer og bein på de madrassene og har periodevis trengt kiropraktor om morgenen.
Så - forrige mandag kjøpte jeg ny seng. Rammemadrass med overmadrass. Prøvd relativt tidlig på døgnet og i de fleste stillinger.
Det er en enkeltseng.
Livet ble ikke som planlagt og kjæresten uteble til tross for sporadiske lokkelyder.
Skulle det komme en kjæreste i min vei nå, får han ligge på gulvet.

Denne uken har jeg sovet som en sten, og rygg, nakke og bekken har vært på samme plass neste morgen som kvelden før.
Det eneste aberet er at jeg faller på gulvet.
Det var da voldsomt så smale enkeltsenger er blitt...

* * * * *

Floral tilfredsstillelse

2009-03-31T14:15:00.002+02:00

Skydekket ligger i takhøyde, det siper ned og alt er vått og grått. En smule grå og tåkelagt i hodet som konsekvens av alt det andre grå, med verkende ledd etter å ha falt for fristelse á la iskaldt hagesenter igår. Å 'knekke opp' ledd og muskulatur gjør ingenting bare man får litt floral tilfredsstillelse. :-)

Noen hagesentre utenom Plantasjen flagger sesongåpning ved å holde åpent til 20 på hverdagene, så i 2 varme, sludd- og haglbyger og iskald vind, ble Sotra Hagesenter inntatt igår. Av en eller annen grunn er hagesentre vanvittig kalde på denne tiden av året, men temperatur får være temperatur, - man har behov som må stilles, både Lønnssjefa og jeg.

Dilldallet står innendørs, og det ble sett på, kjent på, vurdert og drømt inn i vårens og sommerens planer. Førstemann i korgen var Dahlia. Sikkert ikke utvalget for den kresne eller for samleren, men for et par floralt utsultede ble den ene etter den andre pakken bejublet med et langtrukket 'Åhhhhh, så fin!'

Liljer hadde de óg.
Samme reaksjon som for Dahlia.
Havnet samme sted.
Småstiklinger av Petunia likeså.

Utearealet var fristende fyllt opp med busker, trær og vårlige stauder, og selv om vi var frosne til beinet måtte vi bare ha en runde for å se og kjenne, lukte og føle. Resultat: Én magnolia, et fargeutvalg av Lewisia, en selleripersille og en fransk estragon. Lewisiaene skal i tørrmur i saltvannshagen. Helt siden jeg så dem tyte ut i alle mulige farger av en mur i Bodnant Garden, har jeg ønsket å skape noe lignende, og nå fant jeg fargeutvalget.

De hadde heldigvis ikke fått inn så stort utvalg av stemorsblomster, for da blir det problemer: Lønnssjefa bare må ha, og den som står der er egentlig finere enn denne her, og den som står der borte er da veldig søt i ansiktet, og her er det enda én, og enda én og enda én. ;-) Jeg er ikke så flink til å ta avgjørelser blant blomster, jeg heller, men Lønnssjefa er noen hakk verre. Om det tar tid å velge sine planter, frøsådde eller innkjøpte, er hun utrolig flink til å kreere de nydeligste samplantinger for sesongen.

Sotra hagesenter er verdt turen.
Vi har vel ikke fått varmen i oss noen av oss ennå hva temperatur gjelder. ;-)

* * * * *

Fra forvirret til psykotisk

2009-03-28T18:06:00.003+01:00

I natt skjedde det igjen.
En eldre pasient i sin egen verden etter traume og operasjon gikk inn i sin egen forvirrede verden.
Redsel, utagering. Uro, løpende hvite mennesker som holder fast. 'Jeg har aldri drept før, men nå gjør jeg det!' - skrek pasienten, og stavret avgårde med raskt glemt hofteoperasjon og immobilitet.

I budsjettets navn blir avdelinger ved sykehus stengt i helgene og eldre pasienter som ikke kan utskrives til hjem eller institusjon blir overflyttet andre avdelinger. De har vært igjennom et traume eller flere, sendt til legevakten, videre til akuttmottak, operert, overvåkningsenhet, sengepost, og når de kanskje har fått litt ro omkring seg blir de jammen sendt videre til neste enhet.

Hvor er medmenneskeligheten i det hele?
Hvor er eldreombudet?
Hva er vurderingen som ligger til grunn for å kaste eldre mennesker rundt i systemet på denne måten, og påføre dem ekstra belastninger i tillegg til det de allerede har vært igjennom. Demente eller forvirrede i utgangspunktet eller ikke, - hele pakken av traume, anestesi og flyttinger gjør situasjonen deres enda verre og forlenger rekonvalesensen betraktelig.

Forstå det den som kan. Jeg gjør det ikke.

* * * * *

Egentrening

2009-03-27T12:12:00.005+01:00

Egentrening krever en porsjon pågangsmot og initiativ fra en selv. Man må være motivert.
Etter en del års erfaring fra rehabilitering innen eldreomsorgen har jeg sett en del motiverte pårørende. Egenmotivering er ikke like lett. Kanskje ikke ønskelig heller for noen.

Jeg tar hatten av for Fruen fra Wales som fikk hjerneblødning her i vinter og er tilbake i jobb fra kommende mandag!
Etter tre måneder med daglige turer uansett vær, i avpasset tempo, lengre og lengre for hver dag, samt svømmetrening på rundt en kilometer pr gang, har hun fått opp både styrke og kondisjon.
Korttidshukommelsen er på plass igjen og hun har fått 'go ahead' fra legen til å gå tilbake til jobb. Glad dame.

Jeg er imponert over innsatsen! :)

* * * *

Åh, endelig..... Endelig!

2009-03-21T18:52:00.003+01:00

Igår kom jeg meg utover til ø'en for første gang i år. Sesongstart. Om enn i det små. Jeg hibanerer gjennom senhøst og vinter, og ser kun frem til å få sjø under bena igjen. :-)

Fredag med nydelig vær og fri, hundene ble pakket i bilen sammen med nødvendig utstyr, og så bar det av sted. Det er heldigvis ikke mer enn 10 kjøreminutter til der jeg har båten liggende, og vanligvis tar det ikke så mange minuttene før jeg er på egen tomt, men båtmotoren fusket så det holdt. Fuktighet? Tennplugger? Får kjøpe kondensvæske og nye tennplugger og se om det hjelper. Så det ble dorgefart utover i havgapet, uten at det gjør noe: sol og lite vind, kjølig, men deilig. Duft av saltvann. Tang. Måser, skarv og ærfugl. Til og med tjelden var på plass.

Den første spenningen gjelder kai og naust. Står det fremdeles etter høst- og vinterstormene? Hvor stor skade er der? Hvor mye jobb er det? Ingen direkte skader i år, - kun vanlig slitasje ettersom det ligger værhardt til.

Huske:
Naustedørene, frontgavl, lemmer og karmer på naustet må beises.
Nye vannbord (deler forsvunnet i havet).

Hundene forsvant idet de ble satt i land. Her skal søkes, snuses og finnes ut av. Tisses på egen tomt. Sitter ekornet vi så for mange år siden fremdeles i samme treet? Samme det, vi setter oss ned og venter litt, vi. Med hodet på skakke, ørenen i giv akt og urolig bakkropp. Å, pinnen! Pinnen er her fremdeles!

Stien opp til hytten: ingen trær eller grener andre steder enn der de bør være. Litt tørrgreiner blåser alltid ned, men det er bare naturens egen måte å rydde i tretoppene på. Masse knopper på alle rhodo'ene, spirea med grønne ører, - dette lover godt. :)

Ingen mus har vært inne i hytten denne sesongen. Godt.

Da jeg stengte for vinteren ifjor høst, la jeg merke til at musene hadde spist en del av taket i kjelleren og på den måten fått aksess til kjøkkenet. De hadde herjet en del i skap og skuffer ifjor, så før jeg dro åpnet jeg fullskala restaurant med flere utgaver av musegift både her og der. Derfor har det på årets gjøreliste stått 'reparere / skifte kjellertak', en jobb jeg kvier meg til, - men i glede over at ingen mus hadde invadert paradiset mitt, så gnaget i kjellertaket enkelt ut å reparere. Ikke det omfanget eller den kjempejobben jeg har sett for meg i vinter. ;-)

Så årets første dag i mitt saltvannsparadis ble viet utfyring av hytten, litt stussing av ymse planter, samt montering av nytt boiefeste og tauverk. Og ikke minst: sitte i solen og bare nyte. Takke for at jeg har dette nydelige stedet. Planlegge. Håpe på gunstige betingelser for årets sesong.

Se så. Nå kan livet begynne igjen. :-D

* * * * *

Jeg har meldt meg på......

2009-03-06T11:37:00.003+01:00

Jeg har meldt meg på neste runde med 'Tid for hjem' på TV2 med min gedigne terrasse, som jeg ikke helt finner ut av hva og hvordan med. Jeg er litt skjelven nå.....
Bekreftelsen for påmeldingen er kommet og de ser på de påmeldte 'tilfellene' etter tur frem til juni, etter det jeg har forstått.

Himmel.
Hva har jeg gjort?

* * * * * * * * * * *

Fem tusen kroner 'spart' !

2009-01-16T11:17:00.004+01:00

Vaskemaskinen min har streiket de siste månedene.
Det passer aldri.
Heller ikke lommeboken.

Symptom: pumper ikke ut vann.
Diagnose: tett pumpe
Tiltak: trenger rensing

Og akkurat det tiltaket har vært satt i verk litt for mange ganger på denne maskinen, og hver gang kommer det en smilende servicemann og ordner opp for sånn ca kr 1500, og pumpen virker perfekt igjen - helt til neste ladning med hundehår, spiker eller småpenger tetter igjen løpet.

Pumpen ligger nemlig inne i maskinen. Totalt håpløs løsning, spør du meg, og de fleste maskiner idag har et filter i forkant som enkelt kan taes ut og renses. Da jeg kjøpte maskinen dengang da, var ikke den løsningen helt fremme i preferansene mine. Men nå er jeg lei av stadige utgifter, og forandret tiltaket til: ny maskin, 1600 rpm, frontmatet og med filter i forkant. Investeringskostnad kr 4999,-.

For å dra utgiften litt fremover i tid har jeg kjørt maskinen på vaskeprogram frem til den skal pumpe ut = masse røde, blinkende lys = stoppe maskinen, legge ned slangen slik at vannet renner ut av seg selv, * sette på program for kort sentrifugering, opp med slangen igjen, sette på skylleprogram til lysene blinker igjen, ned med slangen igjen, og så gjentas det hele fra * noen ganger, og avsluttes med 'full rulle' av et sentrifugeringsprogram.

Klærne er blitt rene på et vis, men det er ikke fullgodt, det krever full tilstedeværelse og det taaaar tiiiid.

Igår var jeg innom enda en el.butikk på utkikk etter det ultimate tilbud, Refsdal denne gangen, dro sønnen med under himlende øyne og 'dette-er-jeg-bare-ikke-interessert-i'-holdning. Fra ham. Vi kom ikke så langt. 'Hva er det egentlig som er i veien med vaskemaskinen, da?' - sier han, selv om han har vært satt igang med vaske/skylle-gymnastikken innimellom og jeg har antatt at han har skjønt hva det går i. Veldig fristende å rulle litt med øynene, men man er da voksen mamma og oppdrager... 'Det er pumpen som er tett igjen, og nå har jeg betalt maskinen to ganger med alle de gangene Servicemannen har besøkt oss' - sa jeg. 'Jammen, jeg vet da hvordan det der skal gjøres. Jeg har da sett på hva han har gjort noen ganger.' Sa sønnen. Og ble dradd ut av butikken og kjørt hjem.

1/2 time, én blodig finger, én krone rikere fra maskinens sparebøsse, saftleveranser til vaskerommet og kr 5000,- er 'spart'.

Jeg er rimelig fornøyd. :)

***

Utedusj og naboer

2009-01-07T12:14:00.003+01:00

Jeg glemte helt den største planen for 2009 da jeg kastet meg over 'årets planer': Utedusjen min må få skjerming.

Ute i saltvannshagen, hvor innlagt strøm er ikke-tema og vann kommer fra brønn og takvannssamling, laget jeg for noen år siden en utedusj. Handleliste: 2 x 30 meter hageslange av det grønne slaget, noen koplinger til samme, samt et dusjhode á la plantevanning.

Slangen er forankret i en vanntank ved hytten, ført over en liten knaus og under en terrasse, før den smyger seg nedover mot naustet gjennom blåbærbusker og tyttebærlyng, legger seg i kveil på granitten mot sør, og ender opp like bak naustet. Og der kan jeg stå og få meg en forfriskning blant einer og nedblåst furu, enten det gjelder den generelle hygiene eller skylling etter en dukkert i saltvann. Sjampo og dusjsåpe står plassert på noen stener, badekåpe og håndkle henges på den lokale furuen.

Å, nå blir jeg litt drømmende....

Slangekveilen ligger og godgjør seg i solen, og ettersom den er mørk i farge, trenger den ikke mye lys før vannet varmes.
På sommeren.
Vår og høst er en helt annen sak.
Dessuten - når det oppvarmede vannet er brukt opp, kommer det gjerne noen meter med vann fra den delen av slangen som har ligget i skyggefull blåbærlyng...
Det er blitt noen iiiiiiik og hyyyyyl både fra meg og andre.
Spesielt fra Akupunktoril, som bare mååå vaske håret to ganger. ;)

Så hva må egentlig gjøres med utedusjen: Jo - nede ved naustet er der også en nabohytte, hvor beboerne ikke har vært så mye til stede de siste årene pga høy alder og tiltagende svakheter. Nå ser det ut til at familiens yngre krefter overtar, og jeg kan velge å la dem få seg et godt fliiiir eller jeg kan skjerme dusjen. (Oi. Jeg må huske at jeg må ha klær på meg igjen når jeg er på kaien....) Det volder litt hodebry å finne en god løsning, som ikke innebærer for store inngrep i natur og ordningens atmosfære, men jeg finner sikkert ut av det.

Og gjør jeg ikke det, så er kjæresten til Lønnssjefa av det uhyre praktiske slaget med påfunn og ordninger som man gjerne selv skulle ha klekket ut. Lønnssjefa er sannelig ikke uten idéer, hun heller, og det var vel egentlig hun som først kom frem til idéen om utedusjen. ;-D
Det er jo lov å kopiere noen av idéene ?
Er det ikke ? :)

* * *

Vitaminer skal være små eller flytende

2009-01-04T11:38:00.003+01:00

Jeg er pålagt økt vitamininntak. Jeg er visst litt gammeldags i vitaminveien iflg. Akupunktoril. Tran, Sanasol og Floradix er ute, den siste i tillegg helt unødvendig for meg, så turen gikk til det lokale vitaminmarkedet med handleliste og bankkort. Jeg burde kanskje tatt med kredittkortet, for her gikk kronene unna!

Cal-Mag 2:1 - dosering 3 til 6 kapsler i dagen. Det ble støtdose med 6 kapsler....
C-vitamin - 2000mg pr dag. Det er 5 tabletter det. Nei - feil, - det blir 10 tabletter....
Spektro - 1 kapsel daglig. Å, takk.....
Udo's choice - flytende.... Den var å få i tablettform. Jeg er glad jeg valgte rett. :D

Så her sitter jeg mett og god med kaffikoppen en søndags formiddag. Om jeg får plass til mat vet jeg ikke.

De kapslene er forresten såpass store at man burde vurdere om supp ville være en bedre administrasjonsform. :D

*

Landkjenning !

2009-01-01T11:27:00.000+01:00

For en fantastisk første dag i et nytt år! Det er strålende sol mellom trestammene, noen friske kuldegrader, vindstille og ikke en sky. Alt er stille, bortsett fra fuglene.
Uten å vite så mye om værtegn, satser jeg på at dagen slik den er, viser til hvordan året vil bli.

Og hvordan skal så hageåret bli? I ly av lettelse over at jul og nyttår er overstått ser det slik ut:

* Helsen er på oppadgående. Behandling i form av akupunktur og healing gir positiv gevinst på en sliten og redd liten sjel.

* Er det meningen at jeg skal jeg ha drivhus, så kommer det et drivhus.

* Vanningsanlegg i form av dryppvanning og svetteslange kommer i gang. Forrige sommer ble en svært tørr affære på min sørvendte terrasse når husfruen aldri var å finne på denne adressen, men satt med tærne i saltvann litt lengre ute ved kysten. :)

* Av samme grunn er små potter bannlyst.

* Av samme grunn plantes intet i ampler her. Ampler bør befinne seg der hvor jeg befinner meg.

* Ingen såing før tidligst i mars selv om frøposer og plantejord lager uholdbare lokkelyder. Såing og spiring er én ting, prikling og større planter er helt annen sak uten vinduskarmer eller drivhus. Tålmodighet er en dyd, sies det. ;)

* På hytten skal det lages flere bed, og blir det som jeg tenker blir det veldrenerte bed for tørketålende alpiner.

* Samme sted trenger jeg flere, store tanker for vannsamling. Foreløpig vet jeg ikke hvordan jeg skal gjøre dette, men det kommer nok til meg om det er dette jeg skal.

Ikke de helt store planene for de fleste, men det holder for meg. Det viktigste er at helsen kommer tilbake, - det finns ingenting så slitsomt som langvarig nedsatt helse. Men jeg er priviligert og takknemlig for det. Jeg eier det jeg har og klarer meg med lite.

Men først av alt: det bør komme litt mildvær snarest.
Jeg har ennå ikke fått satt ned høstens løker. :)

Takknemlighet er et brukbart ord

2008-12-26T19:39:00.000+01:00

Mørkets hengemyr har gitt seg for i år, - takk og pris. Det står heldigvis ikke på så lenge, og det er først når jeg er ute av det at jeg kan føle takknemlighet for at jeg ikke har det slik over tid. Takk.

For noen uker siden fikk jeg en rimelig sen telefon fra en nær og kjær venninnes ektefelle. Min venninne var blitt innlagt på sykehus med mistankte om hjerneblødning. Man er i anstendighetens navn for ung til å få hjerneblødning når man såvidt er passert de femti, tenkte jeg, men det er man jo ikke. Det rammer i alle aldre. Lang historie kort: første fly til England hvor jeg akkurat fikk sagt noe slikt som 'Kjære, vakre, vene, - hva er du holder på med?' eller noe annet tilnærmet meningsløst under omstendighetene, før de trillet henne avgårde for operasjon.

Operasjonen var vellykket, den postoperative fasen gikk over all forventning iflg legene, og hun endte opp med en vedvarende, men gradvis avtagende hodepine og elendig korttidsminne, som også vil bedre seg. Niks kjøring, niks jobbing, niks anstrengelser de neste tre månedene.

Jeg var forberedt på det verste. Statistikken for hennes diagnose er urovekkende, så begravelsesklærne ble med meg på tur. Det har vært en påkjenning av de sjeldne både for familie og venner, og jeg kjenner at det var godt å komme hjem og trekke pusten. Min sønn spurte meg - lille julaften og morgenen etter at jeg kom hjem - om hva jeg ønsket meg til jul. 'Ingenting. Absolutt ingenting. Hun blir fin igjen!'

Takknemlighet er et brukbart ord.

Takk for at hun lever.

Takk for at jeg ble gitt anledningen til å reise over og være der med henne.

Takk for alle venner som ved tanker, healing, bønn, alt etter hva man finner styrke i, hjalp til hva de kunne og hjalp henne til å få livet i gave for andre gang.

Vinterdepresjon

2008-11-30T14:14:00.000+01:00

I begynnelsen av høstmånedene er det bare koselig med mørke kvelder. Lys tent, fyr på peisen, varm te og en bok i godstolen. Rydding ute og forberedelser til hvilesesong for både meg og plantene. Jeg ser frem til lune kvelder i peiskroken, sosiale lag med god mat, til og med julen kan jeg tenke på med noenlunde positivitet i sinnet.

Men så begynner det....... Det virkelig store mørket legger seg til både inni og utenpå. Treghet, tretthet, makter ikke, orker ikke, gidder ikke. Jeg går ingen steder frivillig utenom på tur med hundene, - ikke på besøk, ikke på kino eller teater, kanskje en telefonsamtale. Siger ned i godstolen og koper inn i et fjernsyn. Et glass vin, to glass vin, så er jeg sikret å sovne selv om jeg egentlig sov litt for lenge utpå formiddagen.

Det er mørkt når jeg går på jobb, det er mørkt når jeg kommer hjem, det er pinadø mørkt når jeg igjen står opp. Dagslyslampe. Fuglene må vite hvordan jeg ville hatt det uten den.

Jeg drar meg selv opp etter hårflisene. Ut til speilet og smile til seg selv. Jaaaada...
Jeg finner frem bøker jeg vet tidligere har fått meg både til å le og smile. Neiiiida...
Jeg leser på 'gal, - innlegg og blogger, og føler meg verre. Herregud, for en glede.... Hvor taaaar de det fra?

Jeg svelger vitaminer og mineraler, jeg får frisk luft, jeg prøøøøøver virkelig å ta meg sammen. Det er visst det som skal til. En eller annen sa noe slikt til en diabetiker også engang.

Jeg har invitert til selskapelighet i julen. Jeg har noen uker å kvi meg på. Hvorfor gjorde jeg egentlig det?

Og så sitter jeg her og griner, da. Fremdeles i pysj og morgenkåpe. Egentlig burde jeg vært ute på tur for lengst. Jeg er invitert i kaffibesøk senere og har bare lyst å ringe og melde avbud.
Jeg må smile og stråle meg gjennom et par timer, glad og opplagt som denne damen alltid skal fremstå for ikke å plage andre, og så er jeg dønn utslitt når jeg endelig kan komme meg hjem igjen.

Jeg er ikke alene om å ha det slik.
Det hjelper ikke å vite det.

www.helse-bergen.no/avd/SOVno/diagnose/Vinterdepresjon.htm

Ord for dagen

2008-11-29T00:02:00.000+01:00

Mange reiser lange veier og er fulle av undring over høye fjell,

over havets veldige bølger, over elvers lange ferd,

over havets endeløse flate,

over stjernenes bevegelse over himmelen,

med de går forbi hverandre uten å undres.

Dette har ingenting her å gjøre.

2008-11-28T19:39:00.000+01:00

Dette er siden for hage og hageaktiviteter.
Dette er siden for årstider.
Dette er en årstid.
Dette er den verste årstiden av alle, og jeg er tung, trett, irritabel, har ikke fått løkene i jorden, og - røykfri.

Jeg sluttet å røyke i august i år.
Jeg slutter hvert år i august.
Jeg begynner igjen når solen varmer og hageaktivitetene tar seg opp.

Denne gangen er den underliggende strømmen at det er røykeslutt for alltid.
Ingen mer røyking. Ingen mer kos når det skal tenkes store, dype tanker.

Idag kjøpte jeg meg en 10-pakning.
Og en flaske vin.

Så spørs det hvem som vinner; min stae person eller årstidens klamme, våte, svarte kappe som har lagt seg til over meg.

Ære være Moseplassen!

2008-11-06T17:41:00.000+01:00

- som har oppskriften på det meste. :)

Jammen fikk jeg ikke lagt inn bilde av drømmestøvlene mine også, gitt! :D

Jeg har gjort det

2008-11-06T14:25:00.000+01:00

Jeg klarte ikke mer.
Etter å ha besøkt siden omtrent daglig, siklet og talt penger, har jeg gjort det.
De er kanskje allerede på vei.
De er kanskje altfor fine til å brukes.
De må kanskje stå på en hylle til utstilling. ;-)

http://www.igroshage.no/zenshop/index.php?main_page=product_info&cPath=20&products_id=469

(Og siden jeg ikke helt har funnet ut av klipp og lim her inne, blir det hele lenken.....)

Sesongavslutning for hyttelivet

2008-10-30T16:14:00.000+01:00

Idag var det dags for redningsoperasjon: to fuchsia og én pellargonia sto igjen ensom og forlatt i hyttehagen. Dessuten blåste det opp i storm sist helg fra ugunstig retning, og kombinasjonen med vindstyrke /-retning og stormflo er ikke helt heldig der ute. Så jeg har vært litt engstelig for ståa, spesielt for bebyggelsen i vannkanten.

Nydelig vær for en tur på sjøen, bortsett fra at jeg sto opp til kuldegrader. Det er ikke denne temperaturen jeg vanligvis reiser utover i. Båten hadde rimlag og dørken var farlig glatt, og motoren nektet å starte. Litt lirking og godsnakking før den endelig våknet til live, men den ville ikke opp i fart. Et eller annet er litt sykt i motoren. Vi må til doktoren.

Men vi kom oss da utover, om enn det tok litt lengre tid enn vanlig, og var en smule kaldere på nesen. Mine nye seilerhansker lunet godt, men de burde vært vanntette. :)

Alt sto som jeg forlot det sist. Nesten. Endel løsøre har vært på vandring...
Ingen mus kommet inn så langt, men mer åte er lagt ut i kjelleren ettersom forrige servering så ut til å ha falt i smak.
Dyner og annet sengeutstyr er hengt opp, lykter tatt inn.
Og plantene er reddet! :) De sto sjelvende og så bedende på meg, ble fridd for tung, kald og våt jord, pakket i plastposer og lagt i ryggsekken, og er nå trygt plassert på hjemmeadressen for å komme til hektene igjen. En rosebusk står i knopp - en 'Whisky' - nydelig farge og duft - og kommer det mildvær videre, så blomstrer den antakelig. Til glede for mus og småfugl. Og sikkert noen tusser og troll. :)

Så - det var det - en praktfull hyttesesongen er avsluttet for dette året. Nå skal neste sesong planlegges i form av planter og utstyr, vedlikehold og hygge, og er jeg heldig kan jeg starte opp i mars. Jeg gleder meg allerede! :)

Chelsea Flower Show 2009

2008-10-29T18:59:00.000+01:00

Jeg har vært der før, men jeg må bare tilbake. Sist gang jeg var der tenkte jeg at det nå var på tide med et annet 'flower show', men det er nå dette i mai som passer best inn i mine andre planer. Hvert år... Og jeg er heldigvis ikke blitt såpass blassert at jeg ikke fryder meg over dette showet.

Billettene ble lagt ut igår og idag har jeg bestilt. :)
Såååå deilig å ha noe slikt å se frem til.
Nå sitter jeg og prøver å finne rimelig hotell og flybilletter.

Og når avreise nærmer seg, så har jeg nesten betalt hele gildet, så det blir nærmest en gratistur! ;-)

Adrenalinutløser av et mannfolk

2008-10-27T11:18:00.000+01:00

Jeg har sovet lenge idag. Så lenge som jeg bare klarte fordi jeg skal på nattevakt senere. Søvnig i øynene og sovevarm i kroppen, med første koffeininntak klart, fyrer jeg opp pc'en og lover Tinka & Bella ordentlig tur om en times tid. Mail'en må sjekkes først.

"Hei. Drivhuset hentes i kveld. Hilsen K."

Jeg skjønner ikke. Vi holder mailkontakt for å finne beste dato både utifra min egen turnus og hans nordsjøarbeide, samt litt værmelding.

Jeg tror ikke jeg trenger noe kaffi.
Jeg tror jeg skal løpe den turen idag for å få tatt ut alt som er.
Jeg tror... nei. Den sparer vi og setter ikke på prent.

Jeg tror jeg setter inn en ny annonse, jeg. Drivhus ønskes av ordholden selger.
Svarte!.....

Jeg nekter å gi meg. . .

2008-10-25T12:31:00.000+02:00

Drivhuset skal i hus.
Dette må jeg bare klare.
Det er et altfor godt kjøp til at jeg kan la det gå fra meg.

Jeg hadde avtale med selger om å komme sørover og eventuelt pitle drivhuset ned idag, men værmeldingen satte en effektiv stopper. Det ble meldt storm og store nedbørsmengder for denne helgen, og ettersom jeg skal med et par ferger og veien går langs rasfarlige strekninger, er dagens tur kansellert og utsatt på ubestemt tid. Etter å ha lyttet til nattens uvær, akkompagnert av en livredd Tinka, er jeg glad jeg ikke må ut på den kjørestrekningen. Jeg håper drivhuset står lunt til der nede ...

Kanskje jeg kan utsette henting til våren? . . .
Og bruke noen måneder på å overbevise meg selv om at jeg klarer å få drivhuset både ned og opp igjen? . . .